Hvordan kan Norge sikre energiforsyningen i møte med disse truslene? En ny rapport fra SINTEF og NTNU, lansert under Arendalsuka, gir tre klare råd for et mer motstandsdyktig energisystem.
Viser hvor vi må styrke beredskapen
På arrangementet Det store energivalget: Selvforsynt eller samarbeid? under hovedprogrammet, presenterte forskere fra SINTEF og NTNU rapporten Et energisikkert samfunn rustet mot angrep. Rapporten er skrevet av forskere ved SINTEF og NTNU, og er styrket gjennom innspillsrunder med aktører fra næringsliv, forvaltning og politikk.
I rapporten pekes det på sårbarheter i det norske energisystemet, samt hvordan vi kan styrke beredskapen mot tilsiktede trusler som sabotasje, cyberangrep og hybride operasjoner.
– Energisystemet er selve nervesystemet i samfunnet. Når det svikter, stopper alt. Vi må tenke nytt om hvordan vi beskytter og gjenoppretter energiforsyningen, sa Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF, som er en av hovedforfatterne i rapporten.
Tre råd for et tryggere energisystem
Rapporten presenterer tre råd for å styrke Norges evne til å håndtere målrettede angrep:
- Rust opp energisystemet for usikre tider: Økt beredskap, strategiske lagre og tilgang på kompetanse og reservedeler er avgjørende.
- Sats på energiløsninger som kombinerer energisikkerhet og bærekraft: Integrerte systemer som kobler strøm, varme, gass og hydrogen gir bedre robusthet og enklere gjenoppretting.
- Styrk samarbeidet med våre allierte for å sikre rimelig og sikker tilgang på energi: Norges rolle som energileverandør til Europa må videreutvikles, og avhengigheter til utenlandske leverandører må kartlegges.
Men rådene alene er ikke nok. For å møte et stadig mer krevende trusselbilde trenger vi mer kunnskap, teknologi og koordinering på tvers av sektorer.
Foreslår ny senterordning for energiberedskap
For å svare ut behovene som er beskrevet i denne og flere andre rapporter, anbefaler forskningsmiljøene at det etableres en senterordning for beredskap innen energi som samler private og offentlige aktører. I disse sentrene kan det utvikles løsninger som styrker både sivil og militær beredskap, og bidrar til rask implementering av ny teknologi.
– Vi trenger forskning som kombinerer cybersikkerhet, energiteknologi og samfunnsberedskap. Det handler om å være forberedt, ikke bare på det vi vet kan skje, men også på det vi ikke har sett ennå, sa Nils Røkke.
Svakheter er avdekket – vi må handle raskt
Arrangementet samlet politikere fra hele det politiske spekteret, forskere og næringslivsledere til debatt om Norges energifremtid. Flere av deltakerne understreket at tiden for å kartlegge sårbarheter er over; nå må vi handle. Beredskapen må styrkes, og energisystemet må rustes for en virkelighet der truslene er både mer komplekse og mer akutte.
Spørsmålet om selvforsyning versus samarbeid med Europa skapte engasjement. I en verden preget av økende geopolitisk uro, ble det trukket frem at det europeiske og nordiske energisamarbeidet er helt sentrale for å beskytte kritisk infrastruktur, sikre forsyningssikkerhet og utvikle felles løsninger for et mer robust energisystem. Samtidig var det uenighet i panelet om hvorvidt det er klokt å fornye aldrende sjøkabler som knytter Norge til Europa.
SINTEF har i flere tiår arbeidet med å utvikle løsninger som styrker energisikkerhet og samfunnsberedskap. Denne rapporten er en del av et langsiktig arbeid for å kombinere forskning, teknologi og politikkutforming til beste for samfunnet.
Panelet inkluderte energiminister Terje Aasland (Ap), stortingsrepresentantene Marit Arnstad (Sp), Marius Arion Nilsen (FrP), Lars Haltbrekken (SV) og Lene Westgaard-Halle (H), samt konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik (Eviny). Ordstyrer var Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten.
