I OBOS Living Lab på Vollebekk i Oslo tester forskere og teknologer nå hvordan smarte vinduer, solskjerming og sensorer kan bidra til bedre inneklima – uten å ty til energikrevende kjøleanlegg.
– Vi må nok ta inn over oss at vi har isolert på oss et kjølebehov i norske boliger. Det stilles krav om store vinduer for å ha nok dagslys om vinteren, men det fører også til mye solvarme om sommeren, sier SINTEF-forsker Andreas Aamodt.
Han understreker at de beste løsningene for miljøet er de som kan kjøle passivt, altså uten aktiv kjøling, og samtidig være økonomisk bærekraftige.
Det har vært stor interesse for prosjektet, kalt Oslovinduet, både blant bransjeorganisasjoner, rådgivere, leverandører og universiteter.
– Jeg opplever at den samlede bransjen og de som bruker byggene, synes dette er svært viktig, sier Aamodt.
Hva skjer egentlig inne i leiligheten?
En av utfordringene med inneklima er at det ikke bare handler om byggets tekniske løsninger. Det handler også om hvordan folk faktisk bruker hjemmene sine. Tar man ned solskjermingen før man drar på jobb? Luftes det riktig? Er man hjemme midt på dagen?
Uten god innsikt i bruksmønstre risikerer man at moderne boliger blir varmefeller.
– Når vi tester løsninger i reelle situasjoner med faktiske brukere, får vi innsikt i forhold vi hverken kan forutse eller lese oss til i tekniske spesifikasjoner, forklarer prosjektleder for OBOS Living Lab, Mons A. Langaard.
– For eksempel har vi lært at beboere like gjerne benytter solskjerming til å redusere blending og innsyn som å regulere innetemperatur.
SINTEFs smarte måleoppsett
For å forstå inneklimaet i praksis, har SINTEF installert et omfattende måleoppsett i OBOS Living Lab.
Her kobles over 100 smartsensorer og eksterne APIer sammen via Raspberry Pi-enheter og et eget nettverk. Måleoppsettet samler data fra både kommersielle og lavkost-sensorer, samt avanserte sensorer inkludert pyranometre som måler solinnstråling på fasaden.
– Vi har skapt et kult, avansert måleoppsett. Alle dataene streames direkte til en felles database hos SINTEF, og vi kan gjøre dataanalyse på tvers, sier Andreas Aamodt.
Sensorene er billige nok til å kunne installeres i stor skala, og SINTEF sørger for kvalitet ved å kalibrere dem internt.
Individuell opplevelse av termisk komfort
Prosjektet tar for seg sør- og vestvendte leiligheter. Det er disse som er mest eksponert for sol og dermed for overoppheting. Her testes ulike vindusteknologier, solskjermingssystemer og kunstig dagslys, med mål om å dokumentere hvordan tiltakene påvirker termisk inneklima, dagslys og energibruk.
– Opplevelsen av termisk komfort er nok svært individuell, men vi begynner å se noen fellestrekk blant beboere. Luft i bevegelse, eller trekk, ser ut til å være det mange søker når varmen står på, forteller Langaard.
Dette tyder på at kjølingseffekten kan oppleves sterkere med trekk enn gjennom faktisk endring i lufttemperaturen.
Målinger viser også at nesten samtlige vinduer i leilighetene stod åpne til enhver tid i de varme ukene denne sommeren. Beboerne er stort sett enige om at lufting er det tiltaket som oppleves mest effektivt.
– Dette er jo interessant, når man på dager med over 30 grader ute i realiteten "slipper inn" varm luft i leiligheten ved lufting. Vi måler videre og undersøker om vi finner korrelasjoner mellom måleverdier, brukeratferd og opplevelse, sier Langaard.
Skal gi konkrete anbefalinger
Mens SINTEF gjør kvantitative målinger, samler OBOS kvalitative data fra beboerne for å få en bedre forståelse av brukervaner og hvordan de nye løsningene oppleves i bruk. Ved å kombinere disse metodene, løftes kvaliteten på forskningen.
– Det handler ikke bare om teknologi, men om hvordan folk faktisk lever i hjemmene sine. Ved å kombinere innovasjon, forskning og erfaringer fra beboerne selv, får vi innsikt som kan bli avgjørende for hvordan vi bygger i årene som kommer, sier Langaard.
Målet er klart: Å gi konkrete anbefalinger som kan gjøre norske hjem smartere, mer komfortable og mer energieffektive.
