De fleste arktiske byer og bosetninger har utfordringer med dårlige avløpssystemer og det haster med å gjøre systemene bedre. Funn fra prosjektet Climarest viser at folk ofte skyller Q-tips, kontaktlinser, kondomer, bind/tamponger og våtservietter ned i toalettet. Alle disse produktene danner et teppe på havbunnen som forstyrrer sedimentene og dyrene som er avhengige av dem.
En annen studie nylig gjennomført utenfor Grønland viser at det anslåtte årlige bidraget av semisyntetisk plastavfall er omtrent to tonn, hvorav 1,2 tonn kommer fra våtservietter.
– Da ungene la dem i flasker med vann og ristet så hardt de kunne, så vi at dopapiret løste seg opp i tusen biter, mens våtserviettene forble intakte – uansett hvor mye de ristet.
Observasjoner av høy konsentrasjon av søppel og mikroplast langs Grønlands kystlinje vekker bekymring.
Engasjerte store og små på Svalbard
Forskere fra SINTEF og Universitetet i Aarhus besøkte Svalbard tidligere i sommer. Målet var å snakke med lokale barn og lære dem hvor viktig det er å bruke toalettet til det det faktisk er ment for.
– Vår kviss viste at barna var godt informerte om hva man ikke skal skylle ned i toalettet. Men akkurat hvorfor man ikke skal skylle våtservietter var mindre klart, forteller seniorforsker i SINTEF, Ida Beathe Øverjordet.
Derfor demonstrerte hun og forskerkollegaen fra Aarhus hva som skjer når våtservietter og dopapir kastes i vann.
Et enkelt eksperiment viser hvor stor forskjell det er på våtservietter og dopapir når det kommer til nedbryting. Foto: SINTEF
– Da ungene la dem i flasker med vann og ristet så hardt de kunne, så vi at dopapiret løste seg opp i tusen biter, mens våtserviettene forble intakte – uansett hvor mye de ristet. Det kom som en overraskelse på alle, sier Øverjordet.
Plastavfall kan påvirke marine organismer og forårsake forstyrrelser i biologisk mangfold og økosystemer, noe som til slutt kan utgjøre en risiko for menneskers helse. Mikroplast-partiklene som er over alt og spredningen av plastavfall i miljøet, gir opphav til nye miljøutfordringer, også i Arktis.
En arbeidsgruppe under Arktisk råd, PAME (Protection of the Arctic Marine Environment), har utarbeidet en regional handlingsplan for marint avfall som inkluderer forbedring av avfallshåndtering og avløpssystemer på land.
Redd Børste!
Øverjordet viste også frem børstemarken «Børste» som ble samlet inn sammen med en mengde søppel fra havbunnen utenfor Svalbard. Pent innstøpt i Epoxy.
Søppel fra do – støpt inn i plast, sammen med et veldig uheldig, lite børstedyr. Foto: SINTEF
– Alle var enige om at det ikke var særlig hyggelig for «Børste» å ha huset sitt fylt med søppel fra våre toaletter, sier Øverjordet.
Ved hjelp av VR-briller fikk både voksne og barn se film spilt inn under vannet utenfor byen. De ble virtuelt tatt med om bord i UNIS’ forskningsfartøy, hvor de dykket ned i havet med en undervannsdrone. Vaiende tang, nysgjerrige fisk og maneter gjorde stort inntrykk. Å stikke hodet under vann på Svalbard er ikke hverdagskost verken for store eller små.
– Mange ville se filmen om igjen, sier Øverjordet.
Et nytt prosjekt, Flushwatch, har som mål å opplyse lokalsamfunn i Arktis om viktigheten av avfallshåndtering, og å øke bevisstheten rundt hva som slippes ut i avløpssystemene og hvilke skader det kan føre til. I samarbeid med andre prosjekter vil funnene fra denne forskningen være viktige for å bekjempe plastforurensning fra kloakk – ikke bare på Grønland, Island og Svalbard, men også i rurale samfunn over hele Norden og globalt.
