- Kongressen var svært vellykket, og i løpet av de fem dagene den varte, fikk vi høre anerkjente forskere snakke om alt fra kunstig intelligens til avanserte beregninger av Newtonsk mekanikk. Slike metoder er helt essensielle for å løse problemer knyttet til en rekke av FNs bærekraftmål – alt fra ren energi og industri, innovasjon og infrastruktur via rent vann og bærekraftige byer og lokalsamfunn, til å stoppe klimaendringene og bidra til bedre helse, sier professor Trond Kvamsdal ved NTNU og seniorforsker i SINTEF.
Til sammen 44 land var representert på ECCOMAS-kongressen, som for første gang ble holdt i Norge. På programmet sto mer enn 1700 presentasjoner av ideer og metoder som kan bidra til å akselerere utviklingen og bruken av beregningsmetoder. Beregningsvitenskap handler om å utvikle metoder og algoritmer som kan utføre beregninger, ofte ved hjelp av svært kraftige datamaskiner, for å løse kompliserte utfordringer.
- Uten slike beregninger blir det ingen autonome biler eller flytende havvind, forklarer Kvamsdal.
- Beregningsmetodene vil også kunne bidra til å lage bedre batterier og løse utfordringer knyttet til alt fra autonome biler og skip, til snøskred- og flomsikring, og behandling av alvorlige hjerte- og karsykdommer, legger han til.
Verdensledende forskere delte av sin kunnskap
Kvamsdal har, sammen med blant andre forskningsleder og sjefforsker Knut-Andreas Lie i SINTEF, klart å få den verdenskjente konferansen til Norge. Der kom superkjendiser innen beregningsvitenskap, som kan bidra til å endre verden.
- Et av høydepunktene på konferansen, for min del, var å se alle foredragene som kombinerer datadreven modellering med klassisk modellering basert på fysiske lover, sier Kvamsdal.
Professor Thomas J.R. Hughes fra University of Texas at Austin i USA, som snakket om beregningsmetoder basert på fysiske lover, var et av de store trekkplastrene på konferansen. Det var også professor emeritus ved NTNU og grunnleggeren av EnergyNest og Lattice Technology, Pål Bergan, som holdt et engasjerende foredrag om bærekraftig energi og det grønne skiftet.
Starten på et havvindeventyr
Et sentralt tema på konferansen var digitale tvillinger, som Trond Kvamsdal selv jobber med. Digitale tvillinger er en virtuell representasjon av en fysisk virkelighet og er essensielle i arbeidet med å etablere flytende havvind som en konkurransedyktig industri i Norge. Nye beregningsmetoder og digitale tvillinger, som blant annet gjør at man kan drifte vindturbiner fra land, kan bidra til å utløse et havvindeventyr i Nordsjøen. For Norge kan dette sammenlignes med oljeeventyret.
- Nå er vi der Norge var i begynnelsen av 1970-tallet. «Oljen er funnet», les: det er bevist at man kan bygge flytende havvindparker, og nå skal vi etablere en konkurransedyktig industri. I årene som kommer skal vi øke kapasiteten og optimalisere driften på havvindturbinene for å gjøre flytende havvind konkurransedyktig med bunnfaste løsninger innen 2030, sier Kvamsdal.
