Til hovedinnhold
Norsk English

Utvikler bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger

Foto: Staticus
Forskere ved SINTEF er med på å utvikle et miljøvennlig og automatisert vedlikeholdssystem for fasader. Det skal bidra til reduserte klimautslipp.

For at nullutslippssamfunnet skal realiseres, trengs det nye løsninger for bygninger og områder. Utslippsfrie bygg er en del av puslespillet.

En bærekraftig fasadeindustri er også blant hovedmålene til fasadeentreprenøren Staticus, som har inngått samarbeid med forskere for å utvikle bærekraftige, trebaserte klimaskjermløsninger.

Fra vitenskapelig ekspertise til bærekraftige løsninger

SINTEF er blant partnerne i prosjektet med tittelen «Development of a less polluting, automated façade system integrated into building managements systems». Forskerne skal blant annet være med på å identifisere risiko og forbedre metodene for å forutse skader.

Forskningsinstituttet har flere tiårs erfaring i å utvikle og teste fasadeløsninger i nordisk klima, samt å finne ut hvordan man håndterer klimaskader på fasader.

Ifølge forsker Johannes Brozovsky er dette prosjektet en unik mulighet til å få brukt kompetansen innen bygningsfysikk og bærekraftig konstruksjon i praksis.

– Vi kan bidra med en dyptgående forståelse av utviklingen av nyskapende og miljøvennlige løsninger, spesielt for trekonstruksjoner, forklarer Brozovsky.

– Sammen med entreprenøren Staticus kan vi bruke vår kompetanse og skape nye klimaskjermløsninger.  Ved å ta i bruk disse nye løsningene kan vi redusere byggenes energibruk og miljøfotavtrykk samtidig som vi forbedrer innemiljøet.

Skal maksimere holdbarhet og minimere risiko

Ifølge Brozovsky vil mer nøyaktige metoder for å forutse fasadeskader forlenge livssyklusen til konstruksjonselementer, noe som vil ha en betydelig positiv effekt på byggenes miljøpåvirkning.

– Bygninger er utsatt for mangetøffe klimapåvirkninger i løpet av levetiden, sier han.

– Ved å minimere usikkerheten og ta hensyn til klimaendringer vil skaderisikoen reduseres, og bygningskomponenter vil holde lenger. Dette gir færre skader i driftsfasen, noe som både vil spare penger og redusere miljøbelastningen når man slipper å bytte ut bygningsdeler.

I løpet av prosjektperioden vil SINTEF bidra blant annet i workshops og intervjuer, og målet er å finne ut hvilke elementer i trefasader som er mest utsatt for skade. I tillegg vil fasadeintegrerte sensorer bli brukt til å kjøre numeriske skade- og forfallsmodeller for å identifisere risikoområder før skade oppstår.

Møt SINTEF-teamet

Tre forskere fra SINTEF Community bidrar i prosjektet.

Katarzyna Ostapska

Som konstruksjonsingeniør med bakgrunn i numerisk analyse og modellering, vil Katarzyna Ostapska utvikle et verktøy for raskt og enkelt kunne vurdere risikoen for mugg og forråtnelse i fasader basert på værdata. Hun vil også lage en materialmodell for tre ut fra eksperimentelle data, og bygge en numerisk modell av en treramme for å nøyaktig simulere treforbindelser i en fasade. Ostapska har en doktorgrad i bruddmekanikk.

Arian Loli

Arian Loli skal identifisere mulige risikopunkter i tømmer- og hybride fasader, og koble dem med fukt- og lekkasjeinduserte skader. Han vil foreta en litteraturgjennomgang og gå gjennom standardanbefalinger og data fra forsikringsdatabaser. Kunnskapen skal gjøre modelleringen av risikopunkter i dataprogramvare og sensorplassering ved testing mer nøyaktig. Loli har en doktorgrad i arkitektur.

Johannes Brozovsky

Leder for prosjektet i SINTEF, Johannes Georg Brozovsky, er ansvarlig for rapportering, kvalitetssikring, teamledelse, samt tids- og budsjettplanlegging. Brozovsky har bakgrunn fra bygningsfysikk og en doktorgrad i arkitektur.

Prosjektinformasjon

Prosjektvarighet:

01.01.2022 - 31.12.2023

Kontaktperson:

Johannes Georg Brozovsky

Kontaktperson