Noen av de helse- og miljøskadelige stoffene som fins i byggevarer, er forbudt ved lovverk, og noen stoffer er prioritert for utfasing, for eksempel stoffer nevnt i den norske prioritetslista. Det er ikke forbudt å bruke produkter med stoffer som er prioritert for utfasing, men det bør likevel unngås.
Hvilke lovverk gjelder for helse- og miljøskadelige stoffer i byggevarer?
I Norge og EU har man definerte mål om reduksjon av helse- og miljøskadelige stoffer i byggematerialer. For byggevarer er det i all hovedsak TEK17, byggteknisk forskrift, som er gjeldene lovverk for helse- og miljøskadelige stoffer. TEK17 sier at:
- En skal velge produkter uten eller med lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer (§ 9-2).
- Byggverket skal gi minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. Det settes også krav til å begrense avfallsmengder og benytte produkter som kan ombrukes og materialgjenvinnes (§ 9-5).
- Produkter skal ha lav eller ingen forurensning til inneluft (§ 13-1).
- Produkter i kontakt med drikkevann skal ikke avgi stoffer som forringer kvaliteten på vannet (§ 15-5).
Andre lovverk som også stiller krav til innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i produkter, er blant annet REACH-forskriften (1907/2006), restriksjonslista, produktforskriften, biocidforskriften og CLP-forordningen (1272/2008). I tillegg angir avfallsforskriften betingelser for hva som er farlig avfall, og angir spesifikke grenseverdier for enkelte stoffer.
EU setter også strenge krav til innhold av helse- og miljøskadelige stoffer gjennom taksonomien som er et klassifiseringssystem for økonomisk aktivitet. Dette systemet er ment å fremme bærekraftige løsninger og unngå “grønnvasking”. Taksonomien vil bli tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Denne klassifiseringen stiller ikke bare spesifikke krav til lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, men også krav til lave utslipp av farlige stoffer til inneluft (emisjoner). EUs taksonomi definerer også hvilke testmetoder som skal brukes for å dokumentere dette og for å sikre at alle produkter vurderes med samme utgangspunkt.
Hvem er ansvarlig for å følge opp lovverket?
Tiltakshavere, prosjekterende og entreprenører har alle et lovpålagt ansvar for å sikre eller tilrettelegge for bruk av helse- og miljøvennlige produkter. Tiltakshaver skal tilrettelegge for etablering av krav og systemer for å redusere bruk av helse- og miljøskadelige stoffer. Den prosjekterende må gjøre seg kjent med om den valgte løsningen medfører bruk av spesielt helse- og miljøskadelige stoffer og vurdere alternative løsninger eller metoder der det trengs og er mulig. Som oftest er det entreprenøren som velger produkter i prosjektet og dermed også gjennomfører vurderinger og substitusjon (utbytting) av produkter. Utførende må samle inn dokumentasjon i henhold til kravene stilt til dokumentasjon i prosjektet. Deretter må man vurdere om produktene tilfredsstiller kravene som er stilt, eller om substitusjon er nødvendig.
Hvordan sikrer man best fravær av helse og miljøskadelige stoffer i byggevarer?
For å sikre at de helse- og miljømessige kravene i TEK17 blir oppfylt er det tryggest å benytte forhåndsvurderte produkter. SINTEF Teknisk godkjenning og SINTEF miljøsertifikat er to av flere frivillige merkeordninger hvor innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer er forhåndsvurdert. Produkter i disse merkeordningene vil:
- ikke bli farlig avfall ved endt livsløp
- ikke videreføre helse- og miljøskadelige stoffer dersom de egner seg for materialgjenvinning
- ha dokumentert fravær av de mest skadelige helse- og miljøfarlige stoffene, inkludert den norske prioritetslista
- Ikke ha skadelig påvirkning på inneklima, dersom produktet er i kontakt med inneluft
- Ikke ha skadelig påvirkning på jord og vann, dersom produktet brukes i kontakt med jord og vann
- ikke avgi farlige stoffer til drikkevann eller påvirke smak, lukt, mikrobiell vekst, dersom produktet er i kontakt med drikkevann
I tillegg til helse- og miljøegenskaper vil også en SINTEF Teknisk Godkjenning inneholde dokumentasjon av alle relevante egenskaper for produktet, i tillegg til monteringsanvisning og bruksbetingelser. SINTEF Miljøsertifikat kan benyttes til å dokumentere helse- og miljøegenskaper for enkelte produktgrupper som inngår i SINTEF Teknisk Godkjenning.
Disse merkeordningene sikrer nøytral tredjeparts vurdering slik at alle produkter blir vurdert på like premisser og vil lette arbeidet til alle engasjerte i byggefasen.
Av Camilla Bakken Aas og Neha Parekh
