Til hovedinnhold
Norsk English

Regelverket hindrer nullutslippsnabolag, men kommunene har større muligheter enn de kanskje tror

Zero Village i Bergen er ett av ni nullutslippsområder i Norge som det forskes på ved FME ZEN. Ill.: Snøhetta/Bybo AS
Det er i økende grad det regulatoriske rammeverket som hindrer utviklingen, heller enn teknologiske begrensninger, viser en studie fra forskningssenteret FME ZEN.

Nullutslippsnabolag er områder hvor målet er å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null. 

En av utfordringene kommuner, eiere og utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning.

I Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) har man sett på energisamarbeid som virkemiddel, mulighetene for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger.

– Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.

Klima- og miljøhensyn står sentralt

Arealbruk i Norge styres i stor grad av arealplaner med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Dette er en omfattende og viktig lov for samfunnsutvikling generelt og arealbruk spesielt, og skal i utgangspunktet avstemme og balansere en rekke interesser.

– Klima- og miljøhensyn er blant de sentrale interessene loven skal ivareta. Redusert energibruk og økt andel fornybar energi faller derfor klart innenfor lovens formål, sier Bø.

Alle arealplaner inneholder tre elementer: et kart hvor ulike bruksformål er markert (plankart), en beskrivelse av planens bakgrunn og intensjon (planbeskrivelse), samt konkrete bestemmelser til planen (planbestemmelser). Planbestemmelser er en av mulighetene myndighetene har til å differensiere arealbruk innenfor arealformål, eller spesifisere bruken av formålet.

Sammen med plankartet er planbestemmelsene rettslig bindende for både offentlige og private aktører. Byggetillatelser må dermed oppfylle krav fastsatt i bestemmelser, og unngå konflikt med aktuelle forbud disse inneholder.

– Vi har sett på kommunens mulighet til å gi bestemmelser om energi- og klimakrav i reguleringsplaner. Bakgrunnen er nasjonale og lokale myndigheters ønske om å utvikle det bygde miljø i en mer klima- og ressursvennlig retning, blant annet ved å redusere energibruk i bygg og fremme lokal produksjon av energi, sier Bø.

Uklare grenser skaper usikkerhet

Aktører i bransjen har særlig fremhevet behov for planbestemmelser som virkemiddel for å fremme miljøhensynet, for eksempel gjennom konsepter som nullutslippsnabolag. Imidlertid viser både kommuner og utbyggere til at "uklare grenser mellom plan og TEK skaper usikkerhet". Utbyggerne opplever i tillegg at plankravene kan være i direkte motstrid til TEK.

– Oppfatningen av uklarhet kan ha sammenheng med en forestilling om forbud mot parallelle krav i henholdsvis planbestemmelser og regler i lovens byggesaksdel/forskrift om tekniske krav til bygg, sier Bø.

Forskerne har også sett på hvordan modeller for energisamspill kan gi mer forutsigbare rammevilkår og bidra til å realisere kostnadseffektive energiløsninger på nabolagsnivå.

– Aktørene og markedet har imidlertid behov for forutsigbare og langsiktige rammevilkår – som kan oppnås gjennom planbestemmelser, understreker Bø.

Kommunene kan fremme nullutslippsnabolag gjennom planbestemmelser

Forskerne mener at hver enkelt kommune kan fremme forutsetningene for nullutslippsnabolag betydelig gjennom planbestemmelser.

– Vi mener det er lite holdbart å gå ut fra at kommunens mulighet til å sette planbestemmelser styres ensidig av innholdet i byggteknisk forskrift, sier Bø.

Forskriften er rettslig sett underordnet loven, og ingen kilder antyder intensjon om overføring av myndighet fra Stortinget til departementet/direktoratet.

– Når målet er å opprette nullutslippsnabolag, og dermed klimagassreduksjon, mener vi eksisterende regelverk gir mulighet for å stille strengere krav enn minimumskravene i forskriften, men en lovendring bør på plass for å redusere usikkerheten vi ser i dag sier Bø.

Referanse:

Eivind Junker (Nord universitet), Magnus Askeland (SINTEF/NTNU), Lars Arne Bø (SINTEF): Bestemmelser om energi- og miljøkrav i reguleringsplaner – i lys av konseptet nullutslippsnabolag

Fakta om FME ZEN

Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skaper løsninger for fremtidens nullutslippsbygg og -områder.

FME ZEN, som er utpekt av Norges forskningsråd, er et tverrfaglig forskningssenter med partnerne fra hele verdikjeden og inkluderer representanter fra kommunale og regionale myndigheter, grunneiere, utviklere, konsulenter og arkitekter, IKT-selskaper, entreprenører, energiselskaper, produsenter av materialer og produkter og statlige organisasjoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er vert og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi.

 

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

FME ZEN

Prosjektvarighet:

01.01.2017 - 31.12.2024

Kontaktperson:

Ann Kristin Kvellheim

Kontaktpersoner