Til hovedinnhold

Sintef rehabiliterer fremfor å bygge nytt. Det sparer miljøet for flere tusen tonn klimagasser.

Gamle kontorbygg kan nå restaureres uten at noen må flytte ut under ombyggingen.

Rehabiliteringen av fasaden til Sintefs 65 år gamle lab- og kontorbygg i Oslo er nylig begynt. Foto: Sintef
Espen Susegg, direktør eiendom, Sintef
Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør, Sintef Community
Steinar Grynning, senior forretningsutvikler, Sintef Community
 
NRK-serien Sløsesjokket har fått mange til å innse at levetiden til brukbare biler, klær og møbler må forlenges.
 
I Sintef skal vi prøve noe lignende i byggfaget: vise hvordan modernisering av eldre, levedyktige bygg kan minske unødvendig materialproduksjon og tilhørende CO₂ -utslipp.
 

Om Norges klimamål skal nås, må flere stimuleres til å følge eksempelet vårt. I dag opplever mange eiere av aldrende kontorbygg at de kun har to valg. Enten rive og bygge nytt, eller flikke på eksisterende bygg.

Vi fikk lyst til å gå en tredje vei: utvikle og prøve ut nye fasadeteknologier som vil gi oss det beste fra nybyggenes verden, uten å bygge nytt.

Sintefs 65 år gamle lab- og kontorbygg i Oslo blir nå et eksempel som skal vise hvordan dette kan gjøres.

Myte at nye bygg alltid er grønnest

I stedet for å rive det aldrende bygget vil vi modernisere det gjennom et kombinert rehabiliterings- og innovasjonsprosjekt.

Som en av de første i Norge skal vi la et gammelt yrkesbygg gjennomgå en dobbel forvandling mens det er i full drift.

  • Lokalene får vindusløsninger som vil slippe like mye dagslys inn som det nye kontorbygg gjør.
  • Samtidig gjør vi bygget om til et såkalt «passivhus». Det vil si en bygning som har ekstremt lavt behov for tilført energi, innfrir på komfort og brukskvalitet og som dekker sitt vesle energiforbruk på fornybart vis.

Produksjon av byggematerialer som sement og armeringsjern har et stort karbonfotavtrykk. Men kanskje tror du at nye bygg pr. definisjon trenger mye mindre energi til oppvarming og kjøling, og at nybygging alltid blir mest klimavennlig totalt sett? I så fall tar du feil. Byggesaken vår i Oslo skal bidra til å vise nettopp det.

Ny fasade gir CO₂-kutt

Betongskjelettet er friskt. Det vi vil skifte, er bygningskroppens «slitte dress»: fasaden.

Ved å gjøre dette vil vi ifølge våre beregninger spare verden for et CO₂ -utslipp på 4000 tonn, gjennom redusert bruk av materialer. Det er like mye som om 40 dieselbiler holdes borte fra veien de neste 60 årene, det samme som byggets forventede levetid.

Om resepten vår brukes på tusen tilsvarende bygg som erstatning for rivning de neste årene, vil utslippskuttet knyttet til materialbruk tilsvare bortfall av alle dieselbiler i Bergen.

I tillegg vil ikke det rehabiliterte bygget trenge en eneste kilowattime mer til oppvarming og nedkjøling enn det like store nybygg med «passivhusstandard» gjør.

Ved å gi bygget slike egenskaper blir det beregnede behovet for tilført energi 30 prosent lavere enn det er i dag.

Utprøving som kilde til forbedringer

Om Norge skal innfri sine klimamål, må renovasjonstakt og renovasjonsmetoder for bygningsmasse endres og forbedres. Målet er at prosjektet i Oslo skal bidra til nettopp det.

Å renovere, fremfor å bygge nytt, står også høyt på agendaen internasjonalt. Gjennom strategien «The Renovation Wave» har EU en ambisjon om å doble renovasjonsraten i Europa.

Reduserte klimagassutslipp fra materialbruk teller i dag ikke i lønnsomhetskalkyler fordi de ikke gir direkte økonomisk effekt for byggeier. Veien vi har valgt, er i dag derfor mindre lønnsom enn alternativene flikking eller riving og nybygging.

Men som all annen teknologi, vil nye fasadeløsninger bli mer effektive når de testes og prøves i praksis. Da kan det raskt bli «bedre butikk» å bruke dem.

Som forskningskonsern ønsker vi å bidra til en slik utvikling ved å bruke rehabiliteringen som et utprøvingsprosjekt. Ved å vise til de grønne innovasjonsmulighetene støtter Enova ombyggingen med 20 millioner kroner, 14 prosent av byggebudsjettet. Slik ble planen økonomisk forsvarlig for oss som byggeier.

Slipper kostbar flytting

Byggingen startet i april. Vi ønsker å teste ut innbyrdes konkurrerende løsninger i en tidlig fase. Hele tiden vil alle ansatte være i full jobb på innsiden. Dette er et av de store poengene ved veivalget vi har gjort.

Flytting til midlertidige lokaler ville ha kostet flere tusen kroner pr. kvadratmeter. Det ville også ha gjort virksomhetens drift mindre effektiv i ombyggingsfasen.

Stegvis innvendig renovering inngår i prosjektet. Samlet kostnad blir rundt 15.000 kroner pr. kvadratmeter, mot 30.000 kroner for nybygging. Dette gjør totalbildet akseptabelt, til tross for at vi mister muligheter for arealutvidelse som et nytt bygg ville gitt.

Supervinduer og solceller

Her er noen av teknologiene vi skal bruke, i håp om at de kan bli standardløsninger som vil redde flere gamle kontorbygg fra riving:

  • Firelags vinduer som isolerer dobbelt så godt som det teknisk forskrift krever. Utvendige persienner unngås.
  • Vinduene blir større enn dagens. Vindusåpningens sidevegger har reflektorer og LED-lys. Dagslystilførsel og utsikt forbedres.
  • For å øke isolasjonsgraden og redusere mengden metall i fasaden, blir et komposittmateriale av glassfiberforsterket plast brukt i deler av den nye konstruksjonen.
  • 2000 kvadratmeter med solceller monteres på byggets tak- og fasader. Ny solcelleteknologi vil fange solstråling fra både frem- og baksiden av panel på endeveggene.
  • Endeveggene utformes som skjermer, og taket får høyere kanter. Disse skjuler utvendige tekniske installasjoner. Det gir en estetisk gevinst og gjør fremtidig byggemelding unødvendig ved fornying av slikt utstyr.

Stimulanseordninger trengs

For klimaets skyld blir det viktig å sikre at dette byggeprosjektet ikke blir en enslig svale. Skal flere våge seg ut på denne nye marken vi i Sintef nå skal pløye, må myndighetene sørge for at eiere av aldrende kontorbygg blir belønnet for materialbruk som reduserer klimagassutslippene.

I dag oppmuntrer markedskreftene til riving og nybygging. Men det som til nå har vært best for lommeboken, er ikke nødvendigvis det som er best for klimaet.

 

Fakta

Nyskapende modernisering

Sintef investerer 165 millioner kroner i rehabilitering av sitt 65 år gamle kontor- og laboratoriebygg i Oslo Science City. Det Enova-støttede prosjektet gir bygget en tydelig miljøprofil.

Rehabiliteringen baseres på forskning som Sintef har gjort innenfor lavutslippsbygg og rehabilitering. Ombyggingen vil gi erfaring og kunnskap som skal brukes videre i utviklingen av bærekraftige bygg.

Fornyingsmetoden er overførbar for rehabilitering av bygninger med ulike typer mur- og betongvegger. Prinsippene bak fasadeutformingen kan også videreføres til nybygg.

Artikkelen ble første gang publisert i Aftenposten Viten 26.04.2021 og gjengis her med Aftenpostens tillatelse.

 

Publisert tirsdag 27. april 2021
Konserndirektør
906 45 419