Forskningsfeltet er sterkt underfinansiert, men vil være nødvendig for å nå klimamålene. SINTEF går selv inn i fondet med 21 millioner kroner og åpner for eksterne givere.
▸ Les mer om SINTEFs klimafond - SINTEF Global Climate Fund
Bakteppet er at selv kraftige kutt i menneskeskapte utslipp ikke er nok til å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Vi mennesker har sluppet ut så mye klimagasser allerede at vi ifølge alle realistiske scenarier også må "suge" store mengder tilført CO2 ut av atmosfæren og havet. Det vil si: ta disse ut av naturens kretsløp for så å lagre dem permanent.
▸Se stream fra arrangement
"Kirkegårder" for tare
Bruk av dyrkede tareplanter som klimahjelpere inngår i tre av de fem prosjektene som alt er i gang i fondets regi.
Tare tar som andre sjøplanter opp CO2 som er løst i havvann. Skal disse CO2-molekylene fjernes fra naturens kretsløp, må det forhindres at de slipper ut igjen ved at taren råtner, blir spist eller brent ukontrollerbart.
▸ Hør podkasten «Smart forklart»: Tang og tare er gode verktøy i klimakampen.
I tre av de fem oppstartede prosjektene ser SINTEF derfor på mulighetene for å skape klimavennlige «kirkegårder» for dyrket tare. Som ved å senke tare ned til store havdyp, finansiert av klimakvoter – samt omgjøre tareplanter til trekull-lignende biokull. Kullet kan begraves på land, kanskje i åker og eng, der det blir liggende uten å avgi CO2. Biokullet kan trolig også brukes til å forbedre dyrkingsjord.
▸ Les også: Vanlig trekull kan brukes til CO2-fangst
Nyfødt marked trenger fødselshjelp
Store aktører, deriblant Microsoft, bidrar nå til å skape et gryende marked nettopp for teknologier som kan fjerne tilført CO2 fra naturens kretsløp. Selskapet har øremerket betydelige midler til innkjøp av løsninger som kan "ta tilbake" klimagassutslipp selskapet har forårsaket oppgjennom årene.
– Men løsningene det kan velges mellom, er ennå ikke mange nok, gode nok og store nok. Samtidig mangler midler til studier som kan videreutvikle og kommersialisere de mange tenkbare, urealiserte teknologiene på området, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Nettopp slike studier får veldedige organisasjoner, næringsliv og donorer verden over nå en sjanse til å finansiere ved å skyte penger inn i det nyetablerte fondet, som kompensasjon for egne klimagassutslipp. Midlene i fondet vil gå til forskning som SINTEF selv tar ansvar for å gjennomføre. All forskning vil bli fagfellevurdert av internasjonale eksperter.
Storbank i ryggen
Alt før lanseringen i Glasgow har SpareBank 1 SMN gått inn som første eksterne innskyter her hjemme.
– For oss er det befriende å kunne sette penger inn i et fond som finansierer helt konkrete klimatiltak, nært oss. Det gjør bevisstheten og legitimiteten enda sterkere. Ved å gå først inn i Klimafondet håper vi i SpareBank 1 SMN å være med å vise vei, og få med oss mange andre bedrifter både i Midt-Norge og nasjonalt. Se det gjerne som en utfordring, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.
▸ Les mer om SINTEF på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow her.
Kontaktpersoner:
Alexandra Bech Gjørv
Konsernsjef, SINTEF
E-post:
Tel: 918 06 193
Jorunn Skjermo
Seniorforsker, SINTEF
E-post:
Tel: 982 45 040
Jan-Frode Janson
Konsernsjef, SpareBank 1 SMN
E-post:
Tel: 909 75 183
