Til hovedinnhold
Norsk English

Hvordan Nordsjøen kan drive den grønne omstillingen

Landene som grenser til Nordsjøen har en unik mulighet til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å iverksette innovative løsninger på klimakrisen. Dette forklarer Nils Røkke og Asgeir Tomasgard til blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide under COP26 i Glasgow. Foto: Anne Steensdrup Duch, SINTEF
Sammen med NTNU og en rekke europeiske forskningsinstitusjoner vil SINTEF på klimatoppmøtet i Glasgow vise hvordan Nordsjøen kan bli en plattform for utvikling av fremtidens klimateknologier.

– I august i år, gjorde IPCC det klart at vår klimafremtid avhenger av de beslutningene vi tar i dag. Nå en unik mulighet til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å iverksette innovative løsninger på klimakrisen, sier Nils Røkke, Direktør for bærekraft i SINTEF.

SINTEF og NTNU er på FNs klimakonferanse COP26 med tre sterke anbefalinger om hvordan Nordsjøen kan drive den grønne omstillingen.

Anbefalingene er basert på dokumentet «Nordsjøen som springbrett for grønn omstilling». Dokumentet er skrevet av ledende forskere fra fire av Norges Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) hvor SINTEF og NTNU er vertskap, og er signert av Ruhr Universität Bochum, British Geological Survey, University of Strathclyde, TNO, Universitetet i Oslo, Danmarks Tekniske Universitet, Universitetet i Zurich og Fraunhofer.

En økonomisk driver i fortid, nåtid og fremtid

Nordsjøen har lenge vært en viktig inkubator for innovasjon, forskning og teknologiutvikling. I flere tiår har den gitt oss olje og gass til å varme opp hjemmene våre, transportere oss rundt og drive vår industrielle utvikling.

– Ved å omstille denne kompetansen og erfaringen, kan Nordsjøen bli et knutepunkt for grønne næringer som er et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene og samtidig gi Europa ren energi, sier professor Asgeir Tomasgard, leder for NTNU Energy Transition Initiative.

Et fremtidig Nordsjønettverk kan omfatte havvindparker og flere kabel/rørledningsforbindelser mellom land. Det kan også inkludere tidligere offshoreinstallasjoner som kan gjenbrukes til energiknutepunkter. Disse kan forsyne skip med hydrogen og legge til rette for CO2-lagring. Dette vil kunne hjelpe transport- og tungindustri over på den utfordrende veien mot avkarbonisering.

På COP26 i Glasgow, vil NTNU og SINTEF ha med tre anbefalinger om hvordan man kan utnytte denne unike muligheten til å drive den grønne omstillingen.

1. Femdoble investeringer i utdanning, forskning og innovasjon

Vi har allerede teknologi for å lagre karbon og produsere hav. Utfordringen er å skalere disse teknologiene bærekraftig, raskt og effektivt. Statlige investeringer kan akselerere samarbeidet mellom universiteter, forskningsinstitutter og industri for å levere bedre resultater, raskere. Dette budskapet bekreftes bredt av IEA sin Net Zero by 2015 og av Bill Gates gjennom arbeidet med Breakthrough Energy Coalition og Breakthrough Energy Catalyst initiativet.

2. Landene rundt Nordsjøen må samarbeide

1,5-gradersmålet vil ikke nås uten omfattende samarbeid mellom land, ifølge det internasjonale energibyrået. For å utløse potensialet i Nordsjøen, må alle nordsjønasjonene samarbeide om forsknings-, infrastruktur-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. IEA sin Net Zero 2050 rapport sier også at om vi ikke samarbeider internasjonalt vil vi utsette netto nullsamfunnet med 40 år.

3. Ta vare på natur og biologisk mangfold

Klimavennlige løsninger må ikke påvirke naturen negativt. Implementering av grønne energiteknologier i stor skala vil bruke betydelige arealer både på land og til havs. Derfor er det avgjørende å verne om naturen og sikre biologisk mangfold i tråd med råd fra FNs naturpanel.

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

FME NorthWind

Prosjektvarighet:

01.01.2021 - 31.12.2029

Kontaktperson:

John Olav Giæver Tande

Utforsk fagområdene

Kontaktperson