– I en forrykende fart kom den mot meg, røykskya. Det tok ikke mange sekundene før den lå som et mørkt teppe rundt anklene, så knærne. Så blir det helt svart. Å være fanget i en tunnelbrann er et mareritt. Så skremmende er det at svært mange av oss vil reagere med handlingslammelse, forteller forsker Gunnar Jenssen i SINTEF.
For egen del er den ubehagelige opplevelsen heldigvis bare en demonstrasjon av forskningsmetoden som er brukt i prosjektet «Evakuering i tunnel» i regi av SINTEF og Vegvesenet.
– Det er to reaksjonsmønster som er helt vanlige, og det er fight or flight, sier Gunnar Jenssen.
I følge Statens havarikommisjon valgte mer enn halvparten å sitte i ro i bilen i stedet for å flykte da det brant i Gudvanga-tunnelen. Dette viser at bedre hjelpemidler for evakuering og redning er vesentlig for å redde liv.
– I løpet av de siste sju årene har vi hatt seks store og alvorlige tunnelbranner i Norge, uten at liv har gått tapt. Det er på grunn av flaks. Faktoren flaks går ofte igjen når man snakker om tunnelsikkerhet.
Forsker ved hjelp av Virtual Realty
Ved hjelp av et dataprogram med virkelighetsnær grafikk, VR-briller, og en plattform som registrerer forsøkspersonenes bevegelsesmønster, har SINTEF og Universitetet i Lund sammen testet 80 forsøkspersoner for en virtuell, men nokså troverdig brannopplevelse.
Brann i en tunnel et krevende oppdrag for nødetatene: Selv erfarne røykdykkere kan få problemer med å forstå om de går opp eller ned i en brannsituasjon. Forsker Gunnar Jenssen i SINTEF.
–Vi har blant annet jobbet med å gjenskape realistiske siktforhold i sort røyk. Det er ikke gjort før. Den sorte røyken er viktig får for å avdekke spørsmål knyttet til sikt – og hva som må til for å hjelpe mennesker som er fanget i en slik brann, kanskje uten å se lenger enn til egne fingertupper, utdyper Gunnar Jenssen.
Resultatene har gitt oss ny kunnskap om hvordan vi oppfører oss i en tunnelbrann, og hvordan vi reagerer for å komme oss i sikkerhet.
– Hovedhensikten med prosjektet er å teste og dokumentere effekten av «ledesystem» i tunnel, som skilting, ledelys og høytalere, og dokumentere effekten av det, forteller SINTEF- forsker Jo Skjermo, som er ansvarlig for den tekniske delen av VR-prosjektet.
– I tillegg skal Vegvesenet bruke resultatene til å utvikle en generell opplysningskampanje for å bedre kunnskapen om temaet.
Det gjelder å handle raskt
En ting forskerne er sikre på, er at vi mest sannsynlig har lite tid til rådighet under en tunnelbrann. Den kan eskalere raskt, noen ganger lynraskt dersom det for eksempel er drivstoff eller annet brennbar last inne i bildet.
Samtidig viser forsøkene våre at vi famler. Vi blir usikre, og ikke minst: Vi går i ring. Intuitivt velger vi å følge en av tunnelens yttervegger for å finne veien ut. Men det kan være helt vilkårlig om vi velger den som går inn i stedet for ut av tunnelløpet, så lenge vi ikke har signaler som leder oss i riktig retning. I verste fall kan sekunder bety forskjellen mellom liv og død.
– Noen går til og med mot brannen i stedet for vekk fra den, om det ikke er gode ledesystem i tunnelen, sier Gunnar Jenssen.
– Det vil også ta tid før nødetatene er på plass. Og når redningsteamet har kommet fram, er brann i en tunnel et krevende oppdrag: Selv erfarne røykdykkere kan få problemer med å forstå om de går opp eller ned i en brannsituasjon, utdyper han.
Derfor viktig at man kan redde seg selv. Men hva må til for at vi skal klare det?
Virker sikkerhetstiltakene som vi tror?
Som en del av atferdsstudien undersøkte forskerne hvordan vi responderer på ulike sikkerhetstiltak. Målet var å få folk ut av tunnelen, eller inn i redningsrom i de tunnelene hvor det fins. Redningsrom er ikke vanlig i norske tunneler, men bruken av dette utredes.
Sikkerhetstiltakene som ble testet i dette prosjektet var:
- Visuelle hjelpemidler som lyser og guider deg ut
- Akustisk bistand (talemelding fra høyttaler ved nødutgangene på flere språk)
- Skilting og markering av ledlys ved nødutganger
- Betydningen av kortere eller lenger avstand mellom nødutganger
Lys – men ikke i enden av tunnelen
Både forsøkene og tidligere erfaringer viser altså at folk flest finner seg en vegg som de følger.
– Problemet er at det er 50 prosent sjanse for at det er feil vegg. Og mange mister retningssansen, forteller Jenssen.
Redningen kan være enkel: En lyslist montert i hoftehøyde gjorde at nesten alle fant veggen og veien ut raskt ved å følge lyslista.
Saken fortsetter under bildet.
Ingen gikk forbi døren til redningsrommet så lenge det var ledelys på veggen.
– Vi så også at folk faktisk går raskere når de har hjelp til å navigere fra lyslisten, sier han.
Hvor langt kan det være mellom nødutgangene?
Avstanden til nærmeste redningsrom viser seg å være en kritisk faktor. Dersom denne er lang, altså opp til 500 meter, ble mange svært usikre, og begynte å famle og tvile på seg selv.
Mange snudde og gikk mot brannen, i stedet for vekk fra den.
Dessuten, vissheten om at redningsrommet kan befinne seg på to sider av tunnelen, gjorde at mange søkte over til den andre siden.
Forvirrende skiltspråk
Når det gjelder skilt gjorde forskerne noen interessante funn: Blant annet var det få som forstod betydningen av skiltet som forteller at nødutgangen er på motsatt side av tunnelen (se bilde).
I tillegg var det umulig å se skilt når røyken er svart, sikten ble raskt redusert til en halv meter. Dette viste seg å være et problem der det er to skilt ved siden av hverandre, som viser at det er henholdsvis 150 m til utgang den ene veien og 100 den andre.
– Det synes som om folk søker sikkerhet bak enhver dør. Tjue prosent prøvde å åpne døren til teknisk rom. Den var alltid låst. Dette var samme atferd som ble observert under tidligere tunnelbranner. Folk har blitt funnet bak betongelementer og stimlet sammen i telefonkiosker, sier Jo Skjermo.
Anbefalinga fra forskerne er dermed klar:
- Norske tunneler bør utstyres med lyslist på veggen, omtrent en meter opp på veggen. Dette for å gi kortest mulig siktavstand til den.
- I tillegg bør det tas i bruk høytalere med talemelding som gir beskjed om hvor nærmeste nødutgang befinner seg, denne bør være på flere språk med tanke på turister og utenlandske sjåfører.
- Dersom man skal ta i bruk redningsrom, bør det ikke verre mer enn 250 meter mellom disse om de skal fungere optimalt. Dersom det er en sterkt trafikkert tunnel bør det vurderes enda kortere avstand.
Vegvesenet var oppdragsgiver i prosjektet.
Fakta om tunnelbranner:
En av de mest kjente ulykkene med tunnelbrann skjedde i Mt. Blanc i 1999, hvor 39 mennesker mistet livet da en lastebil med mel, smør og sukker tok fyr.
Her i landet brenner det også, kanskje mer enn man skulle tro: I fjor brant det seks ganger i norske tuneller. Bare flaks gjorde at liv ikke gikk tapt.
Trafikkulykkene i tunnell er ofte knyttet til at folk blir søvnige bak rattet og kjører inn i tunnelveggen, eller bilen foran.
Branntilfellene er som oftest knyttet til feil ved kjøretøy, kollisjoner og varmgang i bremser og motor i bratte undersjøiske tunneler.
I disse norske tunnelene brann det: Oslofjordtunnelen, mars 2011
Oslofjordtunnelen, juni 2011
Gudvangatunnelen, august 2013
Skatestraumtunnelen, juli 2015
Gudvangatunnelen, August 2015
Oslofjordtunnelen, mai 2017
Fjærlandtunnelen, 25 mai 2017