Regjeringen legger om kort tid frem sitt forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for 2018 – 2029. Den foreslåtte rammen er 1000 milliarder norske kroner.
Aldri før har det vært så viktig at staten i løpet av en planperiode legger den beste og mest oppdaterte kunnskapen til grunn for sine samferdselsinvesteringer. For nå er transportsektoren inne i en historisk omstillingsperiode.
Vei til lavutslippssamfunnet
Klimaproblemet, kombinert med rask teknologisk utvikling og prosesser som delingsøkonomi og globalisering, gir store utfordringer og muligheter. Alt dette krever ny kunnskap. Uten god og relevant viten, er det ikke gitt at den omfattende bruken av fellesskapets midler gir gevinster i det omfanget som de nye mulighetene åpner for.
Kunnskap er kort og godt den viktigste garantien for at Norge får tatt de riktige valgene som bringer oss til lavutslippssamfunnet. Veien dit går via nullutslippsmobilitet og digitalisering. Beslutningene som fattes de neste ti årene, avgjør om landet ender opp med gode, fremtidsrettede løsninger. Det er viktig at vi løfter blikket over spørsmålet om hvor mange meter firefelts motorvei landet skal investere i, og hvor.
Den største utslippssektoren
Transportsektoren står for over 30 prosent av norske klimagassutslipp; det suverent største enkeltbidraget. Bare en liten del av dette utslippet er kvoteregulert. Det betyr at vi er forpliktet til å levere på utslippskutt i Norge.
Spørsmålene myndighetene må finne svar på i den kommende planperioden er mange – og viktige: Hvordan kan vi redusere utslippene fra bygging og drift av nye veier? Hva blir transportbehovene, og hvordan skal vår infrastruktur tilpasses ny teknologi som autonome kjøretøy, elektriske biler og hydrogendrevne farkoster? Og sist, men ikke minst: hvordan kan vi som nasjon utvikle nye teknologibedrifter, med kunnskap og totalløsninger for et globalt marked?
Nye eksportprodukter
Såfremt løsningene blir gode, kan de nemlig gi en betydelig merverdi i form av teknologi for et mye større marked enn Norge. Dette gjelder også i høy grad for maritim transport, luftfart og jernbane.
Energi- og kostnadseffektive autonome skip, vil for eksempel endre hele strukturen i nærskipsfart. Digital teknologi og beslutningsstøtte i form av kunstig intelligens, kan revolusjonere trafikksystemene, skape optimal trafikkflyt og smarte byer.
Elektrifisering, hydrogen og biodrivstoff blir viktige elementer i arbeidet med å nå nullutslippsmålene. Også beslutninger på denne fronten må understøttes av et godt kunnskapsgrunnlag. Som senere tids debatt har vist, er det for eksempel ikke likegyldig for klimaet hvilket biodrivstoff, eller hvilke volumer og innblandinger som brukes.
Effektivt lagspill
Nullutslippspolitikken for kjøretøy har gjort Norge til et pilotland for elbil. I forlengelsen av dette bør vi ta en aktiv rolle som nysgjerrig, utprøvende og verdiskapende aktør innen nullutslippsmobilitet. Mobility-as-a-Service (MaaS) – en overgang fra personlig eide kjøretøy til kjøp av transporttjenester – kan rulles ut i Norge.
Norge har gode forskningsmiljøer innen teknologi, transport og samfunn, klima og miljø, økonomi og juss. De beste løsningene på samfunnsutfordringene får vi når disse miljøene spiller på lag med industri og besluttende myndigheter.
Grønne landslag
For å få frem bærekraftige løsninger på miljø- og klimaproblemer, har Norge de siste årene koblet nettopp forskning, industri og myndigheter sammen i målrettede satsinger innenfor flere andre samfunnssektorer i endring – fra nullutslippsbygg til offshore vindkraft. Disse grønne «landslagene» har bidratt til å utvikle klynger av norske bedrifter, og også trukket utenlandske samarbeidspartnere til seg. Ut av slike satsinger er det kommet kunnskapsløft som er umulig for enkeltaktører å få til hver for seg.
Siden samferdsel står for det største enkeltbidraget til landets klimagassutslipp, og denne sektoren nå står foran en teknologisk revolusjon, er det fornuftig med en tilsvarende kunnskapsdugnad viet transport.
Da kan Norge få på plass en av de viktigste brikkene som ennå mangler på samferdselsfronten: Et system som tar hensyn til hvordan teknologiske sjumilssteg, smarte transportsystemer, samfunnsøkonomisk nytte og klimapolitikk henger sammen.
Mulighetstoget har alt begynt å bevege seg. Med den forestående behandlingen av Nasjonal transportplan, har myndighetene en gyllen sjanse til å forhindre at Norge bruker skattepenger på feil vis og at vi blir stående igjen på perrongen.
Ved å tenke smart nå, kan vi effektivt bruke vårt samferdselssystem som et levende laboratorium for nye løsninger.
Innlegget sto i Aftenposten fredag 24. mars 2017 og gjengis her med Aftenpostens tillatelse
