Vanninntrenging og fuktproblemer er velkjent i garasjeanlegg under terreng, og det blir ofte antatt at årsaken er utettheter i tak- og veggkonstruksjoner. Den siste tiden har SINTEF Byggforsk undersøkt flere garasjeanlegg hvor store vannansamlinger skaper problemer. Vannet samler seg i garasjene fordi at biler tar med seg vann/snø inn, og på grunn av vanninntrenging via innkjøringsramper.
Gir dårlige atkomstforhold
Vannansamlingene er ofte en blanding av smeltevann, skitt og olje fra biler, og betongdekket kan bli glatt. Det kan være lett å skli og snuble, og atkomsten til bilene blir lite tilgjengelig. Dette kan være en spesielt stor utfordring for orienterings- og bevegelseshemmede. Enkelte plasser i garasjen kan i praksis blir ubrukelige. SINTEF Byggforsk har observert flere tilfeller der enkelte biloppstillingsplasser i "vanntette" garasjeanlegg kan ha så store vannansamlinger at man må gå med støvler til og fra bilene.
Et annet problem med vannansamlinger, er at vannet, i kombinasjon med bildekk (særlig piggdekk) kan forårsake nedbryting av betongdekket. Dette forsterkes av at vannet har veisalter, olje og skitt som følger med bilene inn. Resultatet kan bli avskallinger og andre betongskader i overflaten på betongdekket.
Mangelfull drenering og ventilasjon
Vanninntrenging via innkjøringsramper er som oftest forårsaket av at rampen har fall inn til anlegget, og at renna foran inngangen ikke klarer å drenere vekk vannet som kommer. Dette har blitt mer synlig og aktualisert den siste tiden med store nedbørsmengder.
Oppsamlingen av vann inni garasjeanlegget kan oppstå fordi garasjeanleggene bygges med tett betonggulv og eventuelt med dårlige avrenningsforhold. Dersom man installerer sluk, kan det også bli et krav om å installere oljeutskiller. Mange velger derfor å ikke installere sluk. Vann kan bli liggende lenge med mindre det er god varme og ventilasjon, men det er sjelden at ventilasjonen i garasjeanleggene prosjekteres for å håndtere tørking av større vannansamlinger.
Tette betonggulv kan være nødvendig fordi gulvet ligger lavere enn grunnvannsstanden utenfor og derfor må være vanntett. I andre tilfeller er gulvet tett fordi det er radonmembran i eller under dekket. Det er forøvrig ikke krav i byggteknisk forskrift om at det skal være radonmembran i parkeringskjellere, dersom de er godt ventilerte og det ikke er rom der for varig opphold.
Det stilles ikke krav i byggteknisk forskrift om fall til sluk eller sluk i garasjeanlegg, og det er heller ikke direkte krav om tørre garasjegulv. Men det stilles krav til atkomst, personsikkerhet og brukbarhet av byggverk eller deler av byggverk. Dette inkluderer parkeringskjellere og garasjegulv.
Hyppig rengjøring må til
I Norge har vi perioder har mye snø, og det må forventes at regn og smeltevann fra biler føres inn i garasjeanlegg. Det er lite realistisk å forvente at brukerne fjerner snø over og under bilen hver gang de kjører inn i garasjeanleggene, og det er veldig sjelden satt av oppstillingsplass foran innkjøringsporten til at man kan gjennomføre dette. I noen garasjeanlegg må det i perioder gjennomføres svært hypping rengjøring av dekke, eller ettermonteres ventilasjonsanlegg som kan tørke opp vannansamlingene. Dette gir ekstra kostnader som påføres brukerne/eierne.
Ta høyde for snø og vann
Lang nedkjøringsrampe og fall inn mot innkjøringsporten til garasjeanlegg som ligger under terreng er svært utsatt ved kraftig nedbør. Renner/rister og sluk må være dimensjonert til å ta unna, og helst være forberedt på å ta hånd om nedbørstoppene. Dette er enkelt å prosjektere og koster lite ekstra å bygge.
Byggherrer og prosjekterende må ta hensyn til at biler tar med seg snø og smeltevann inn i garasjeanleggene, og lage løsninger som håndterer dette. Løsningene må være brukbare og bør ikke føre til atkomstproblemer, ekstra vedlikehold eller energikostnader. Uttørking av vannansamlinger med vifter og oppvarming og/eller hyppig rengjøring er mulige løsninger, men kan være dyrt og energikrevende.
Bruk av drenerende asfalt eller liknende kan være annen løsning, men i noen tilfeller er dette ikke aktuelt. Dersom garasjeanlegget ligger under grunnvannstanden eller dekket er tett, må det lages et drensystem (med fall) som tar hensyn til grunnvannsstanden. En løsning kan være å pumpe ut drensvannet over grunnvannsstanden. Er det radonmembran som ikke skal perforeres, kan tilsvarende løsning med pumper vurderes. Skal vannet ut gjennom sluk, må det være godt planlagt slukplassering (mange nok og på laveste punkt), og de må være tilgjengelige for inspeksjon og rengjøring.
I garasjeanlegg der det allerede er problemer med vannansamlinger, kan det være nødvendig å ettermontere sluk, frese ut spor til drenering i dekket eller i noen tilfeller legge ny påstøp med riktig fall, osv. Ettermontering av vifter/oppvarming kan være aktuelt for å tørke opp vannet, eller hyppig kjøring med rengjøringsbil i de periodene problemet er størst. Det hender også at manglende utvendig fuktsikring (drenering) er årsaken. Da må det dreneres på nytt.
Kilder og referanser
Byggforskserien:
722.403 Skader på betongdekker i garasjeanlegg
312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg
323.101 Atkomst til arbeids- og publikumsbygninger
