Sammendrag
Bakgrunn
Selvmord er en betydelig folkehelseutfordring som rammer både individet og de etterlatte. Mange som dør ved selvmord har hatt kontakt med helsetjenester i tiden før dødsfallet, noe som gir helsepersonell en sentral rolle i forebygging. Samtidig viser forskning at etterlatte ofte opplever mangelfull oppfølging og har redusert tillit til helsetjenestene. Kunnskap om hvordan etterlatte vurderer avdødes behov for hjelp kan bidra til bedre forebyggende tiltak.
Formål
Å undersøke hvordan personer etterlatt ved selvmord i Norge oppfattet den avdødes behov for helse- og velferdstjenester i tiden før selvmordet, og hvilke forbedringsforslag de har for tjenestene.
Metode
Studien er basert på en kvalitativ nettbasert spørreundersøkelse gjennomført i 2020 blant 77 etterlatte, som til sammen rapporterte om 75 selvmord. To dybdeintervjuer ble også inkludert. Spørreskjemaet inneholdt åpne spørsmål om avdødes tjenestebruk og behov, samt forslag til forbedringer. Data ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse i tråd med Braun og Clarke (2006), og bruk av Copilot som støtteverktøy.
Resultat/konklusjon:
Flertallet (78 %) av de avdøde ble rapportert å ha hatt kontakt med helsetjenesten siste året før dødsfallet, oftest fastlege (35 %) og psykisk helsevern (24 %). Etterlatte beskrev betydelige udekkede behov, særlig knyttet til manglende kontinuitet, avslag på henvisninger og begrenset tilgang til spesialisthelsetjenester. Flere opplevde at systemet sviktet, noe som bidro til redusert tillit til helsetjenestene hos de etterlatte. Forslag til forbedringer inkluderte bedre samhandling mellom tjenester, mer proaktiv oppfølging, og økt tilgjengelighet til psykisk helsehjelp.
Studien understreker behovet for å styrke helsetjenestenes evne til å behandle og følge opp personer i selvmordsrisiko, samt å bygge tillit hos både brukere, pårørende og etterlatte. Etterlatte har selv økt selvmordsrisiko, og det er viktig at tillit til helsetjenesten adresseres, slik at etterlatte tar imot hjelp.