Dagens trusselbilde stiller økte krav til hvordan vi planlegger, bygger og sikrer samfunnets funksjoner og verdier. Men mange virksomheter, bygnings- og infrastruktureiere vet ikke hvilken samfunnsmessig rolle de spiller, eller hvordan de skal håndtere nye trusler. Derfor trenger vi ny kunnskap og praktiske løsninger. De må utvikles i et tverrfaglig samarbeid og tilpasses virksomhetene.
Dette gjør SINTEF
- SINTEF bistår virksomheter med å forstå trusselbildet, gjennomføre risikoanalyser og utvikle tilpassede løsninger.
- I vår satsing for samfunnssikkerhet samler vi forskere på tvers av fagområder. Til sammen dekker vi mange aspekter av fysisk sikkerhet, fra risikoanalyser, materialteknologi, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, infrastruktur, mobilitet, klimaendringer og digitale sårbarheter.
- Vi driver utstrakt laboratorietesting av materialer og konstruksjoner, og sammen med våre samarbeidspartnere og kunder utvikler vi tilpassede sikkerhetstiltak som styrker robustheten til bygg og infrastruktur.
Bygg og infrastruktur er en del av totalforsvaret
Massive investeringer i militær opprustning er på vei gjennom forsvarsløftet. Men den norske forsvarsevnen er også helt avhengig av totalforsvaret og sivilsamfunnets evne til å bidra ved krise eller krig. Fungerende bygg og infrastruktur er avgjørende for å opprettholde grunnleggende funksjoner og tjenester ved unntakstilstander, som igjen er viktig for vår motstandsevne og forsvarsvilje.
Koronapandemien synliggjorde noen av de funksjonene, tjenestene og varene vi er avhengige av for at samfunnet skal fungere, mens angrepskrigen mot Ukraina viser hvor viktig sivilsamfunnets bidrag og kampvilje er for å stå imot krise og krig over tid.
I dag gjør våre gamle tilfluktsrom nytte som garderober eller lager, men stadig flere begynner å tenke over om det faktisk er plass til alle i nærområdet dersom det skulle oppstå et behov. Og det er det jo ikke. Faktisk har bare halvparten av befolkningen plass. Det er heller ikke noen selvfølge at de tilfluktsrommene som finnes, fungerer som de skal, etter tiår med forfall og utfordrende kommuneøkonomi.
Når større deler av hverdagen baserer seg på digitale løsninger og hjelpemidler, øker behovet for fysiske reserveløsninger ved bortfall av strøm og kommunikasjon. Tenk deg hverdagen uten internett i en uke, eller to dager uten vann eller strøm.
Fysisk sikkerhet er viktig ikke bare for virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven og definert som samfunnskritiske, men også for andre som er opptatt av kontinuitet i sin drift.
Godt sikkerhetsarbeid krever kunnskap
Som del av sin risikoanalyse må virksomheter definere hva slags trusler de står overfor, og hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnsmessige funksjoner hvis de settes ut av spill. Sårbarhetene kan reduseres ved grunnsikringstiltak, forberedelse av påbyggingstiltak samt å bedre redundansen ved å ha for eksempel reserveløsninger og nødstrøm. Virksomheten bør også ha en plan for gjenoppretting av viktige funksjoner etter en hendelse.
Dette understreker behovet for riktig og tilstrekkelig kompetanse, ressurser som de fleste virksomheter må hente utenfra, ettersom det krever tiltak som ikke nødvendigvis er beskrevet i noen prosjekteringsstandard.
Byggteknisk forskrift (TEK) tar ikke høyde for terror og krigshandlinger
Sikringshåndboka utgis av Nasjonalt Kompetansesenter for Sikring av Bygg (NKSB) og gir råd om hvordan eiendom, bygg og anlegg kan sikres mot uønskede, tilsiktede hendelser. Den påpeker at norske prosjekteringsstandarder ikke dekker beskyttelse mot slike trusler:
Det er viktig å være klar over at de nasjonalt tilpassede Eurokodene ikke dekker ulykkessituasjoner forårsaket av utvendige eksplosjoner, krigs- og terrorhandling. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig alene å følge Eurokodene for å dokumentere god nok konstruksjonssikkerhet for beskyttelse mot eksplosivhendelser tett inntil eller inne i bygningen.
Dette gjelder også beskyttelse mot naturkatastrofer. Hyppigere styrtregn og flom som følge av klimaendringer fanges heller ikke opp tidsnok av byggereglene.
Veileder i fysisk sikkerhet forklarer sammenhengen mellom bestemmelser i sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter, og gir utfyllende anbefalinger om hvordan lovens krav kan oppfylles. Veiledningen gir eksempler på sikkerhetstiltak for noen områder, men mangler mer detaljerte beskrivelser av løsninger for de som skal planlegge og utføre disse.
Aktuelle prosjekter i SINTEF
I EU-prosjektet Smart Resilience ble det utviklet en indikatormodell som beskriver hvordan resiliensnivået kan vurderes og måles i kritisk infrastruktur. En kan her se på en enkelt infrastruktur, eller flere samlet i for eksempel en kommune. Modellen kan inkludere forskjellige trusler/hendelser som for eksempel cyberangrep, strømbortfall eller naturhendelser som flom. Metoden bygger på et register av indikatorer, hvor fysisk sikring er en del av dette.
Det ble laget en veileder for metoden basert på norske forhold. Metoden kan brukes som et tilleggsverktøy til arbeid med sikkerhet og sikkerhetsstyring.
I samarbeidsprosjektet EU-CIP (Critical Infrastructure Protection) har SINTEF bidratt til en kunnskapsbank for beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Referanser og nyttige lenker
- Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet, Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Verdt å vite om tilfluktsrom
- NSM hjemmeside om fysisk sikring
- Forsvarsbygg, Sikringshåndboka, Forsvarsbygg, 2022.
- NSM Veileder i fysisk sikkerhet
- Øien K., Fiskvik J., Øren A. SINTEF Rapport 2020:01001: Metode for vurdering av resiliensnivået i kritisk infrastruktur – veileder
