Til hovedinnhold
Norsk English

Lavtrofiske marine ressurser

Verden trenger mer mat, og havet har enorme uutnyttede matressurser. Dykker vi litt dypere enn de dybdene vi fisker på i dag finnes det faktisk 100 ganger mer mat! Det store potensialet ligger i det som kalles lavtrofiske marine ressurser og SINTEF utvikler teknologier som lar oss utnytte disse ressursene.

I dag kommer knappe 2 % av maten vår fra havet. Skal vi nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult er vi nødt til å ta i bruk flere matressurser fra havet. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) må vi hente hele 10 % av maten vår fra havet for å dekke verdens matbehov. Lavtrofiske marine ressurser blir viktige for å komme oss dit.

Hva betyr lavtrofiske marine arter?

Lavtrofiske marine arter er arter som ligger lavt i næringskjeden. Matfisk som laks, torsk og ørret ligger høyt i verdikjeden og er dermed høytrofiske. For fiske av høytrofiske arter har vi på mange måter maksimert potensialet, så skal vi få mer mat fra disse artene er det oppdrett som gjelder. Men selv ikke oppdrett kan gi oss all maten vi trenger. Derfor må vi se til de lavtrofiske artene når vi skal øke matproduksjonen fra havet.

I SINTEF forsker vi både på bedre utnyttelse av de lavtrofiske artene vi kjenner godt til allerede, for eksempel krill og blåskjell, og nye lavtrofiske arter som det lille krepsdyret raudåte.

Dagens fiske skraper stort sett bare i overflaten av det bugnende matfatet havet er. Går vi ned til den mesopelagiske sonen (200-1000 meters dybde) viser estimater at det er opptil 100 ganger mer mat der, enn på de dybdene vi fisker i dag! Vi vet litt om de mesopelagiske lavtrofiske artene, men det er fortsatt mye forskning som må til før vi kan utnytte havets potensiale til det fulle.

Skal jeg spise krill til middag?

Nei, er det korte svaret. Selv om noen lavtrofiske arter som kamskjell og blåskjell kan spises i sin opprinnelige form kan ikke alle lavtrofiske arter spises slik de er. Men næringsinnholdet i de er fullverdig og kan brukes som ingredienser i produkter som er godt egnet som menneskemat, eller i dyrefôr.

- Vi er sikre på at lavtrofiske arter kan være med på å forbedre verdens matsikkerhet, sier Ingunn Marie Holmen, Forskningsleder i SINTEF og leder for forskningssenteret SFI Harvest.

Lavtrofiske arter du (kanskje) allerede spiser

Krill

Krill (en liten reke) er kanskje den mest kjente lavtrofiske arten blant folk flest, bortsett fra skjell. Krill finnes i så si alle hjørner av havet, men den med høyest kvalitet finner vi i havområdene rundt Antarktis. Krill brukes både som mattilsetning og som råstoff for dyrefôr, men potensialet er langt i fra tatt ut. For å gjøre det må vi utvikle bedre fangst og foredlingsteknologier, verdikjeder og forretningsmodeller.

SINTEF har vært mye involvert i utviklingen av teknologien som skal til for å bedre nyttiggjøre oss av krillen. En viktig del av forskningen har vært å delta på tokt med kommersielle fartøy i områdene rundt Antarktis. Der har fokus vært på forskning for bedre fangst og foredling av krillen.

Haneskjell

Fiske etter haneskjell (en type kamskjell) har vært svært begrenset de siste tiårene på grunn av overfiske. Vi forsker på om fisket av haneskjell kan gjenåpnes. En forutsetning er at bestandsnivået tillater et bærekraftig fiske.

Haneskjell. Foto: Acelan. Lisens: CC BY SA 3.0
Haneskjell. Foto: Acelan. Lisens: CC BY SA 3.0

Snøkrabbe

Snøkrabben er en attraktiv krabbeart som har innvandret til Barentshavet fra Stillehavet. Fisket etter den er voksende i Norge og SINTEF forsker på løsninger som skal øke lønnsomheten i denne næringen.

For eksempel jobber vi med å utvikle redskaper med stort fokus på effektivitet sammen med bærekraft, samtidig som vi ser på løsninger for biprodukter fra snøkrabbeproduksjonen. Også her er vi med fiskerne på tokt for å sikre de beste løsningene gjennom å se hvordan redskapene opererer i felt, og å samle inn prøver for videre analyser.

NOAA. Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Snøkrabbe. NOAA. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Lavtrofiske arter i den mesopelagiske sonen

Det er kun et fåtall av de lavtrofiske artene vi klarer å nyttiggjøre oss av med dagens teknologi og kunnskap. Som nevnt lever mange av disse artene på 200-1000 meters dybde og det finnes 100 ganger mer mat på disse dybdene enn på de dybdene vi fisker i dag. Dette er fordi det alltid er mest biomasse nederst i en næringskjede. Faktisk forsvinner ca. 90 % av all biomassen for hvert ledd du beveger deg oppover i næringskjeden.

Raudåte/Calanus

En liten organisme det er knyttet store forventinger til er dyreplanktonet raudåte, eller calanus som den også kalles. Raudåten blir ca. 3 mm lang, og finnes i store kvanta i Norskehavet. Enkelte plasser utgjør den hele 90 % av biomassen. Samtidig er det en nærmest uutnyttet ressurs. 

Raudåten er den naturlige maten til krillen, mesopelagiske fiskearter og yngel av fisk du og jeg har på middagsbordet. Derfor egner den seg godt i dyrefôr (gjerne i fôr til oppdrettsfisk) og den kan på linje med krill brukes som ingrediens i menneskemat eller kosttilskudd.

Raudåte Av Cameron Thompson/UM-Maine. Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Raudåte. Cameron Thompson/UM-Maine. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Mesopelagisk fisk

Lavtrofisk mesopelagisk fisk er småfisk som er lavt i næringskjeden. Det finnes mange arter, men det er to arter det er gjort prøvefiske på og som vi har noe kunnskap om: lysprikkfisk og laksesild. I likhet med raudåten kommer heller ikke disse ressursene direkte på matbordet, men vil brukes som mat til oppdrettsfisk eller som bestanddeler i menneskemat.

Nordlig_lysprikkfisk Av Ukjent. Lisens: CC BY NC SA 4.0
Nordlig_lysprikkfisk. Av Ukjent. Lisens: CC BY NC SA 4.0

Bruk av lavtrofiske arter

Dagens oppdrettsfôr består av mye soya. Dette har flere negative sider. For det første tar soyaproduksjon i likhet med kjøttproduksjon opp landareal vi heller kan bruke til andre ting, eller la stå urørt. Soya må også importeres, noe som betyr høye klimagassutslipp.

I tillegg er fisk laget for å spise sjømat, ikke landbruksprodukter. Hvis mesopelagisk fisk og andre lavtrofiske arter fiskes og forvaltes riktig vil de derfor gi fiskefôr av høyere kvalitet og med mindre klimagassutslipp. En forutsetning for å holde klimagassutslippene nede er at vi har teknologi som enkelt lar oss identifisere hvor artene er, slik at vi ikke må bruke unødvendig tid og drivstoff på å lete etter dem. Dette er løsninger vi jobber med å utvikle.

Raudåte, krill og mesopelagisk fisk er ikke bare til dyrefôr, det er menneskemat også. De er proppet fulle av Omega-3, proteiner, vitaminer og andre næringsstoffer som mange i verden i dag ikke får tak i fordi tilgangen er for liten eller prislappen for høy. Et mål med vår forskning er å kunne hente opp lavtrofiske arter slik at flere i verden får i seg de næringsstoffene de trenger til en levelig pris.

Kommersialisering og bærekraftig lavtrofisk fiske

Det er mye som må på plass før vi kan kommersialisere lavtrofisk fiske. For eksempel trenger vi gode forretningsmodeller og markeder. I tillegg er det avgjørende at fisket kan gjennomføres på en bærekraftig måte.

En av forutsetningene for kommersielt fiske på lavtrofiske marine arter er god nok fangstteknologi. En viktig forskningsutfordring her er hvordan vi skal få opp de artene vi fisker etter og ikke alt mulig annet. Norge har en kunnskapsrik og kreativ fiskenæring, og vi jobber tett med næringen for å utvikle de beste løsningene.

Videre må vi vite hvor mye vi kan fiske før vi overfisker. For å finne ut av det trenger vi teknologier som kan måle hvor mye det finnes av de artene vi er interessert i. I tillegg må vi vite hvordan fiske på lavtrofiske arter påvirker arter høyere opp i næringskjeden. Først når vi vet dette kan vi begynne å fiske uten å risikere å ødelegge økosystemene i havet.

Enten det er fiske slik vi kjenner det i dag eller om det er fiske på nye arter vil det alltid være rester når hovedproduktet er laget. For å gjøre fiskeindustrien så bærekraftig som mulig må vi utnytte alt vi tar opp fra havet. Eksempelvis utnyttes nå torskehoder til å lage fiskemel. Når krill tas opp, må vi finne måter å utnytte hele dyret på. I dag presser vi ut oljen, men skallet inneholder næringsstoffer som fortsatt kan brukes. Hvordan vi best utnytter restene etter fiske er et viktig forskningsområde.

SFI Harvest

Vi trenger mer og ny teknologi for å studere lavtrofiske arter og finne de beste måtene å forvalte havets matfat på. I forskningssenteret SFI Harvest forsker vi sammen med industripartnere på nettopp dette. I denne videoen kan du lære mer om SFI Harvest: 

-SFI Harvest

-CrabTech

-TauTech (skånsom og innovativ høstingsteknologi for haneskjell)

 

Kontaktperson