Til hovedinnhold

ZEB-laboratoriet gjør seg klar til framtidas klima

Det nye ZEB-laboratoriet i Trondheim er ikke bare et nullutslippsbygg. Det har innovative løsninger for klimatilpasning som en «tilgivende takkonstruksjon» og et samspill av blå-grønne løsninger der ikke så mye som en dråpe vann skal gå til spille.

Zeb Lab
Bildet viser måling av fuktinnhold i takkonstruksjonen. Foto: Klima 2050

Det fire etasjers høye ZEB-laboratoriet (Zero Emission Buildings) er midt i byggefasen. Her skal nye og innovative materialer og løsninger både utvikles, testes og demonstreres.

Multiconsult har hatt det bygningsfysiske ansvaret og har spesielt jobbet mye med fuktsikring.

- Det som er viktig med bygninger som ZEB-laboratoriet er å bringe på banen fuktsikring og klimatilpasning tidlig i byggefasen, sier Rein Kristian Klich Raaholdt i Multiconsult. Han roser Klima 2050 for å bevisstgjøre dette, blant annet med utviklingen av et rammeverk om fuktsikring.

En tilgivende konstruksjon

Utover det at ZEB-labben er et nullutslippsbygg, vil Raaholdt trekke fram taket som en viktig innovasjon. Det er et skråtak dekket med solcellepanel, helningen på 45 grader gjør at potensialet for å ta opp sollys utnyttes maksimalt.

Svært få høye bygg har skråtak, og det er interessant å kunne vise at det fungerer. Dernest er det benyttet en såkalt smart dampsperre. Den hindrer kondensdannelse og tillater uttørking innover i takkonstruksjonen.

- Dette gir oss det som kan kalles en mer «tilgivende konstruksjon». Uttrykket reflekterer at vi framover må ha konstruksjoner som tåler noe fukt som den kan kvitte seg med i etterkant, sier Raaholdt.

Overvannsløsninger settes i sammenheng

De blå-grønne løsningen for uteområdene synes han er noe av det mest innovative, og han kaster ballen over til Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua i Skjævelands gruppen. De har hatt ansvaret for å lage forslag til plan for overvannshåndtering som består av fire elementer:

Tette flater som parkeringsplass og vei, regnbed, permeable flater som grusdekker og belegningsstein, og grøntområder som plen og busker.

- Forslaget går på å knytte alle elementene sammen, og at vannet fra avrenningen til slutt skal samles på et sted, i en Alma smart tank. Vi ønsker å se på overvannshåndtering som et helhetlig system, det i seg selv er en innovasjon, sier Møller-Pedersen.

Drikkevann – og nyttevann

Vannet som samles i Alma smart tank, en betongstruktur utviklet av Storm Aqua som ligger under bakken, har det Møller-Pedersen kaller nyttevann. Nyttevann kan brukes til det meste, bortsett fra til å drikkes.

- I dag har alt vann vi bruker i Norge drikkevannskvalitet. Klimaendringene gjør at en må tenke på vannforsyningen på en annen måte. Vann vil bli en dyrbar ressurs, sier Pedersen.

Derfor er han opptatt av at overvannet fra uteområdet rundt Zeb-laboratoriet ikke bare skal forsvinne ned i bakken, men kunne brukes til noe. Som til å vanne planter og trær på tørre sommerdager, eller til å vaske.

Vann er en dyrbar ressurs

Når en ser på vannet som en ressurs, åpner for mye spennende innovasjon. Møller Pedersen håper prosjektet kan stimulere til nytenking og videre prosjekter.

- Det er godt mulig vi snart får en ordning der byggherrer blir belønnet dersom de lager systemer for å samle opp vann som så kan gjenbrukes, sier Møller-Pedersen, som brenner for helhetlige overvannsløsninger.

Tekst: Lisbet Jære

Publisert 27. april 2020
Sjefforsker

Prosjektvarighet:

13.04.2015 - 01.09.2022