Til hovedinnhold

Tid for ny energipolitikk

Norge bør gjøre flere vannkraftverk til "batterier" for Europa – og erstatte fossil energi ved å gjøre naturgassen utslippsfri.
Forskning ved SINTEF-NTNU viser at nye kraftkabler til utlandet vil gi små økninger i strømprisen på kort sikt, men stor sjanse for billigere kraft på lang sikt, skriver artikkelforfatterne. På bildet legges undervannskabel i regi av Nexans. Foto: Nexans Norway AS
Forskning ved SINTEF-NTNU viser at nye kraftkabler til utlandet vil gi små økninger i strømprisen på kort sikt, men stor sjanse for billigere kraft på lang sikt, skriver artikkelforfatterne. På bildet legges undervannskabel i regi av Nexans. Foto: Nexans Norway AS

Et sol- og vinddrevet nullutslipps-Europa må ha grønn strøm også når vinden løyer og solen ikke skinner. Samtidig vil Europa trenge naturgass, men den må gjøres utslippsfri.

Forskning ved SINTEF og NTNU viser at Norge kan bli en stor leverandør av begge løsningene. Det vil si: tjene penger og gjøre Europa grønnere på en gang.

Vi mener derfor at norske politikere bør forberede et skifte i energipolitikken.

Les også: Frykten for nye utenlandskabler er grunnløs 

Landet vårt er ingen øy i Europa. Når energi- og klimapolitikken nå skjerpes i vår verdensdel, må norske politikere være fremoverlente og se Norges muligheter i lys av hvordan andre europeiske land tenker.

Ved å gå for «vannkraft som batteri» og «grønn forvandling av naturgass» som fundament for en ny energipolitikk, kan Norge tilby det Europa trenger mest: utslippsfri energi.

Bra for klimaet – og norsk økonomi

Med sin satsing på ikke-regulerbar sol- og vindkraft, vil Europa behøve et buffersystem. En «svamp» som avgir strøm – såkalt balansekraft – når det er for lite sol og vind, og som kan suge vind- og solkraft til seg når det er for mye av dette.

Vår forskning viser at norsk vannkraft kan få en nøkkelrolle i slike bufferordninger. Bli et grønt oppladbart batteri med stor kapasitet. Batterirollen vil gå ut på å tappe fra noen vannmagasin når Europa trenger det – og så hente billig fornybar overskuddskraft tilbake, blant annet for å pumpe vann tilbake til reservoarene.

Les også: Batterier blir en del av strømnettet 

Samtidig kan Norge skaffe Europa store mengder klimavennlig energi ved å omgjøre naturgass til utslippsfritt hydrogen. Det vil si: omforme molekylene i naturgass til hydrogen og CO2, lagre CO2-delen og bruke hydrogenet som energibærer. Forskningen vår viser at dette er en konkurransedyktig løsning. Den vil gi Europa muligheten til å fase ut mange fossildrevne kraftverk.

Alt dette vil være bra for klimaet – og for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. 

Batterirollen krever ikke nye dammer

Vær som gir lite strøm fra sol og vind, blir det gjerne i tre til fire dager etter hverandre. Av og til i et par uker. I andre tidsrom vil det bli produsert mer sol- og vindkraft enn Europa trenger.

I slike situasjoner vil norsk vannkraft bli Nordsjø-regionens mest effektive batteri. Vår forskning viser at dette går uten å bygge flere dammer, demme opp en eneste ny elv eller svekke Norges forsyningssikkerhet for strøm.

Les også: Billigere hydrogen-teknologier underveis

Europa kan få et annet grønt «batteri» ved å spalte vann med fornybar kraft – og bruke produktet hydrogen som energilager. På lang sikt må hele buffersystemet i en sol- og vindøkonomi fylles på fornybart vis. Men for å få nok grønn energi, vil verdensdelen vår lenge trenge også hydrogen fra naturgass.    

Tilgang til hydrogen i stor skala vil gi Europa et grønt brensel og drivstoff som kan drive kraftverk, biler og tog, og som den engelske byen Leeds nå ønsker å teste til koking og oppvarming/kjøling.

Norge allerede et batteri for Danmark

Både gassbasert hydrogenproduksjon og vannkraft som grønt batteri, kan gi Norge store inntekter.

Batteriideen styrkes av at Europa må selge vindkraft til en veldig lav pris når det blåser mer enn det strømkundene kan ta unna. Dette gjør at vi kan kjøpe mye mer slik overskuddskraft i fremtiden.

Denne kraften kan Norge bruke både til å forsyne landets strømkunder, og til å pumpe vann tilbake i reservoarene. Når Europa trenger det, kan vi ved hjelp av dette vannet selge den importerte kraften tilbake – langt dyrere enn vi kjøpte den. 

Les også: Snarvei fra sollys til hydrogen

Vi skal altså ikke gi fra oss mer «batteri-kraft» enn vi henter tilbake. Norsk vannkraft brukes alt som et slikt batteri for dansk vindkraft. Danmark kunne ikke hatt 40 prosent vindkraft i sitt kraftsystem uten balansetjenester fra Norge.

Billigere kraft på lang sikt

Skal vi gjøre mer av dette, trengs nye kraftkabler til utlandet. Forskning ved SINTEF-NTNU viser at nye kabler vil gi små økninger i strømprisen på kort sikt, men stor sjanse for billigere kraft på lang sikt.

Med et kunnskapsløft der vannkraftprodusenter og industri samarbeider, kan fremtidens energisystem gi økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser. SINTEF-NTNU er beredt til å delta i denne innsatsen.

Les også: Fossil hjelp til grønt skifte

Norske myndigheter bør alt nå legge planer for hvilke vannkraftmagasin som kan egne seg til storskala energilagring, og energiselskapene bør sammen med andre aktører lage modeller for hvordan risiko og gevinst kan fordeles.

På naturgassfronten blir det aller viktigst å få på plass fangst, transport og lagring av CO2. Da vil det bli enda lettere å markedsføre produksjonsruten gass til hydrogen.

Ved å bane vei for disse løsningene, kan Norge hjelpe Europa med det grønne skiftet, styrke norsk forsyningssikkerhet og økonomi, samt øke tilgangen på nye arbeidsplasser.

Innlegget sto første gang i Klassekampen fredag 7. september 2018 og gjengis her med avisas tillatelse.

Publisert 7. september 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no
Direktør bærekraft - SINTEF

Publisert også i Klassekampen