Til hovedinnhold
Norsk English

Slik kan det digitale klasseskillet bekjempes

Norge trenger flere og forsterkede tiltak mot digitalt utenforskap, skriver innleggsforfatterne. De viser til at forskjeller i digitale ferdigheter har nær sammenheng med ulikheter mellom folk på flere felt, deriblant alder. Illustrasjonsfoto: iStock
Norge trenger flere og forsterkede tiltak mot digitalt utenforskap, skriver innleggsforfatterne. De viser til at forskjeller i digitale ferdigheter har nær sammenheng med ulikheter mellom folk på flere felt, deriblant alder. Illustrasjonsfoto: iStock
Kløften som digitaliseringsbølgen har skapt mellom folk med og uten grunnleggende it-ferdigheter, er blitt dypere under koronakrisen. Nå må vi bekjempe digitalt utenforskap.

Bare dager etter at pandemien brøt ut, hadde titusener av nordmenn tatt digitale syvmilsskritt. Brått var videomøter og elektroniske legetimer hverdagskost for mange.

Det har gjort gapet mellom digitalt innenfor- og utenforskap her til lands større enn før.

Og enda mer urovekkende.   

Utfordrende for bibliotekene

For nettopp grunnet koronakrisen legger Norge opp til at folks kontakt med aktører som NAV, UDI og bankene skal være digital i enda større grad enn før.

Utfordringene dette gir, er godt synlige for ansatte ved folkebibliotekene – av myndighetene utpekt som arena for de som trenger hjelp til å bruke digitale tjenester.

Bibliotekene har publikums-PCer. Her er det lett og lov å be om digital veiledning, enten du strever med å finne frem hos NAV eller med utfylling av UDI-skjema. Men de ansatte har ikke fagkompetansen til de aktørene det etterspørres hjelp fra.

Dette pluss språkforvirring gjør veiledningssituasjonen utfordrende.

Skoen trykker mange steder

Mange forespørsler gjelder dessuten forhold som ville gjort følsomme personopplysninger synlige for den ansatte. For biblioteket er det derfor noen ganger umulig å gi den digitale hjelpen gjesten ber om.  

Alt dette betyr at Norge trenger flere og forsterkede tiltak mot digitalt utenforskap.

For egen del tilhører vi yrker der noen av oss vet fra «førstelinja» i biblioteket hvor skoen trykker, mens andre av oss forsker på brukertilpasning av it-systemer og inkluderende digitalisering. Vår felles erkjennelse er at tiltakene som trengs må rettes inn mot mer enn ett område.  

Flere tiltak er tenkbare 

Forskjeller i digitale ferdigheter har nær sammenheng med ulikheter mellom folk på flere felt.

Deriblant alder, sosial posisjon/utdanning, religion/kultur, tilgjengelighet til digitale opplæringstilbud, personlighetstrekk som grad av nysgjerrighet, samt ulik motivasjon – blant annet fordi flere har bekymringer på personvernområdet.

Mottiltakene må utformes med tanke på alt dette. Noen tenkbare virkemidler er:

  • La også ikke-digitale alternativ være valgbare. I det minste i en lengre overgangsperiode bør også tradisjonelle kanaler inn til alle tjenester være tilgjengelige – for en rimelig penge.

  • Styrk det digitale hjelpetilbudet ved bibliotekene. Rollen de ble tildelt på feltet gjennom en stortingsmelding i 2015-2016, bør nå klarlegges i detalj. Etterpå må skreddersydde kurstilbud utvikles for de bibliotekansatte.

  • Utforsk nye læringstilnærminger og styrk voksenopplæringen. Dagens digitale ferdighetskurs for eldre er lagt opp som en slags hukommelsesøvelse: «Trykk først på den tasten, så på den tasten». Mer vekt bør legges på å forklare hvorfor datasystemer fungerer som de gjør. Slik kunnskap vil gjøre det lettere å forstå avvik og takle forandring i systemer.

  • Tilpass måten datasystemer gir instruksjoner, valgmuligheter og spørsmål på, til enhver brukers ferdigheter. Mange systemdesignerne forstår lite av brukerens tenkesett. Datasystemer forutsetter ofte at brukerne er fortrolige med teknologi og tjenesten de skal ha del i, noe mange ikke er. Dagens systemdesign ekskluderer dermed flere og stenger disse ute fra tjenester. Derfor trenger vi nå design som takler store variasjoner mellom brukere.
     
  •    Les også: Bli med på en digital fisketur

Kreativt eksempel

Kreative løsninger behøves. Noe av problemet er at flere som ber om datahjelp, mangler et «digitalt språk» til å forklare hva de trenger.

Et eksempel på hvordan dette kan løses, finnes i Trondheim.

Her har byens folkebibliotek og kommunens introduksjonsprogram sammen med informatikkstudenter ved NTNU utviklet et kartleggingsverktøy som eksempelvis kan se at det er problemer knyttet til passord eller bank-ID gjesten trenger å få løst. Verktøyet skal bidra til et bedre opplæringstilbud.  

Forum ønsker ideinnspill

Som respons på et ønske fra formannskapet i Trondheim om bedre samhandling mellom ulike digihjelp-aktører i byen, har vi og andre fagfolk etablert et forum for digitalt utenforskap.

Fra omverdenen ønsker vi forslag til tiltak og relevante forskningsprosjekter.

For mer enn noen gang trenger Norge nå nytenkning som kan gjøre digitaliserte tjenester lettere tilgjengelig for alle.

Artikkelen sto første gang i Morgenbladet søndag 4. oktober 2020 og gjengis her med avisas tillatelse.

Kontaktperson