Til hovedinnhold

Oppgradering av verneverdige bygg krever kunnskap

Når verneverdige bygninger skal oppgraderes, kreves god forståelse for konstruksjonsmåter og historisk verdi, samt kjennskap til lovverket. Forskningsprosjektet CulClim har hatt som mål å øke bevisstheten blant folk flest.

Murfasader i Seilduksgata i Oslo
Fasaderekke med verneverdige murgårder i Oslo. Denne bygningstypen preger gatebildet i store deler av Oslo sentrum, og er en viktig del av byens identitet. Foto: NIKU

Det er anslått at 80 % av den eksisterende bygningsmassen vil bestå etter 2050, og at 10 % av denne er bygget før 1900. Mye av den aldrende bygningsmassen har stor historisk verdi og er bygget med helt andre konstruksjonsteknikker og materialer enn det som brukes i moderne bygninger.

Verneverdige bygninger omfatter både bygninger med formelt vern i form av automatisk fredning (bygninger eldre enn 1650), vedtaksfredning eller bygninger regulert til bevaring i henhold til plan- og bygningsloven. Samtidig brukes begrepet også om bygninger som anses verdifulle uten at de har et formelt vern.

Energieffektivisering og klimatilpasning er nødvendig

Behovet for energieffektivisering og tilpasning til effektene av klimaendringer er pådrivere for en nødvendig omstilling i samfunnet. Disse behovene vil påvirke hvordan vi velger å oppgradere og forvalte bygningsmassen. Her ligger en grunnleggende utfordring som krever at beboere, fagfolk og myndigheter samarbeider.

Skadelig kunnskapsmangel

I perioden 2010 – 2015 fokuserte Klima- og miljødepartementet på forskningsbehovene for brukernes rolle og hvordan de kan bidra til å bevare disse verdifulle bygningene og omgivelsene i et endret klima. På grunn av mangel på kunnskap og økonomisk kapital, blir mange verneverdige bygninger skadet når de oppgraderes og energieffektiviseres, moderniseres og klimatilpasses. Selv små endringer i bygningsstrukturer og materialbruk kan føre til skader på bygningsmassen, og ha store negative effekter på bygningen. I tillegg vil mange av de tiltakene som anbefales, kunne ødelegge viktige verneverdier. Dette er derimot ikke synonymt med å ikke gjøre inngrep for å bedre bygningen. Utfordringen er å finne gode løsninger for energieffektivisering uten at det går på bekostning av bygningsfysikk, verneverdier og historiske kvaliteter. For verneverdige bygninger gjelder derfor ofte særskilte krav og hensyn.

Forskningsprosjektet CulClim ble gjennomført 2014-2018 og var finansiert av Norges forskningsråd, som en del av Folkets klimaforskning/Klimaforsk. Hovedmålet var å øke bevisstheten, forståelsen og kunnskapsnivået blant folk flest om energieffektivisering og klimatilpasning av verneverdige bygningsmiljøer. I prosjektet hadde forskerne tett kontakt og dialog med beboere, styrer i sameier, antikvariske myndigheter og flere andre relevante aktører.

Vanskelig å finne fram i regelverket

Det ble avdekket at beboere i verneverdige bygninger synes det er vanskelig å vite hva som gjelder av lover og regler, og hvilke myndigheter de skal forholde seg til ved restaurering eller oppgradering av boligene sine.

Lovverk og krav som gjelder for nye bygninger, for eksempler krav om energiytelser, er ikke tilpasset verneverdige bygninger. I de senere år er det imidlertid påbegynt standardisering og initiativer i regi av EU om energieffektivisering av verneverdige bygninger. Dette kan ha stor innvirkning på lovverk og politikk på området, også i Norge.

Oslos murby utgangspunkt for veileder

I CulClim er det utviklet en veileder som gir bygningstekniske råd og informasjon om hvilke tiltak som best ivaretar bygningsfysiske forhold og historiske kvaliteter og samtidig er klimavennlige. Veilederen tar utgangspunkt i Oslos murby, men har stor overføringsverdi til bygårder i mur også i andre byer. Fokus ligger på bygårdsbebyggelse fra 1850–1920, men rådene kan også være relevante for yngre bygninger. Eldre bygårder har ofte fuktproblemer og trekkfulle og kalde leiligheter. Dersom man planlegger å gjennomføre energitiltak, restaurering, oppgradering eller vedlikehold, kan denne veilederen være nyttig. Den retter seg mot eiere av leiligheter og mot styrer i sameier og borettslag som planlegger tiltak i bygården.

Last ned veilederen

 

 

Publisert 7. mai 2019
Seniorforsker

Prosjektvarighet:

01.10.2014 - 01.10.2017