Til hovedinnhold

Når kloakken tar ville veier

Med tettere befolkede områder og mer styrtregn, kan det røyne på for gamle ledninger, og kloakkvann havner i bekker og elver. Nå jobber forskere med lokale løsninger.
Ved styrtregn kan turgåere vedHoffselva oppleve å se toilettpapir og lukte overløpsvannet. Foto: Herman Helness.
Ved styrtregn kan turgåere vedHoffselva oppleve å se toilettpapir og lukte overløpsvannet. Foto: Herman Helness.

Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten, og fine turstier ved elva.
Men som mange steder ellers i Norge går avløpsvann (oppvask, toalett, industri m.m.) og overflatevann (regn) i samme ledning i området.

FAKTA:

  • Det underjordiske avløpsnettet i Norge er ca. 70 000 km langt.
  • EU-prosjektet DESSIN (Demonstrate Ecosystem Services Enabling Innovation in the Water Sector) går fra 2014-2017.
  • Konsortiumet består av SINTEF, Inrigo AS, Oslo kommune v/VAV, Leif Kølner Ingeniørfirma AS samt 19 utenlandske partnere.

Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.

Det er her ved elvekanten at demonstrasjonsområdet for EU-prosjektet DESSIN befinner seg. Her forsøker forskere fra SINTEF å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning så man i verste fall kan forhindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.

Store kostnader med å bytte rør

–Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

–Vi skal forurense minst mulig, og ønsker minst mulig av klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket. Aktørene i undergrunnen blir flere. I tillegg er det kostbart; avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter.

Forskere ved kontrollskapet som er montert i en container ved Hoffselva. Foto: Herman Helness.

Forskere ved kontrollskapet som er montert i en container ved Hoffselva. Foto: Herman Helness.

Aller helst ønsker Hult at overvann ble infiltrert lokalt – at regnet ble tatt opp i bakken på stedet slik at minst mulig kom inn på avløpsnettet. Da kunne overløp bli redusert eller eliminert.

Filtrering lokalt

–Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF. –Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster som sagt, derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.

De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH)

– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness. -Den tyske løsningen er beregnet på store tanker. I Norge er det overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp.

Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintrer i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.

Publisert 27. januar 2016
Seniorforsker