Til hovedinnhold

Må man bruke dampsperre?

Spørsmålet dukker ofte opp både i forbindelse med nybygging og rehabilitering, og gjelder for konstruksjoner av både mur- og betong og tre.

Vegg
I slike veggkonstruksjoner kan det være vanskelig å vurdere om og hvor man skal benytte dampsperre, eller om man må bruke andre fuktsikringsmetoder. Ill.: SINTEF Byggforsk

– Vi vet at tre av fire byggskader skyldes fukt på avveie. I mange av tilfellene er fuktkilden inne i huset, gjerne i form av vanndamp i romluften. Utfordringen er at skader ofte ikke gir seg til kjenne før det har gått flere år, lenge etter at feilen er utført. Da kan det være greit å vite litt om hvordan man forebygger slike skader, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen.

"Pustende" hus, dampbrems og "smarte" dampsperrer

"Pustende" hus, dampbrems og "smart" dampsperre har vært aktuelle begreper i flere år, men mange vet ikke hva de egentlig innebærer. Manglende kunnskap hos både huseiere og håndverkere har ført til kostbare fuktskader.

Bygg tillit - vit mer enn kunden

Når man bygger nytt, skal løsningene være dokumenterte på forhånd. Det vil si at man må velge aksepterte og anerkjente løsninger. Hvis man vurderer å gjøre ting annerledes, for eksempel ikke å bruke den tradisjonelle dampsperren, må man dokumentere. Hvordan gjør man det? Hva slags dokumentasjon må da fremlegges?

Ved arbeider på gamle bygg, dukker også spørsmålet om dampsperre opp. Må det monteres ny dampsperre, eller kan den opprinnelige konstruksjonen fungere som den er?

Mange huseiere har inngående kunnskap om egen bolig, og flere og flere skaffer seg innsikt i tekniske løsninger før de kontakter entreprenør eller håndverker, for eksempel i Byggforskserien fra SINTEF . Som håndverker bør du ligge et hestehode foran, og vite mer enn kunden.

Publisert tirsdag 26. april 2016
Seniorforsker
907 84 876