Til hovedinnhold

Kunstig intelligens og interaktiv læring vil forme arbeidslivet

Vil roboter i nær fremtid klare å utføre kompleks bearbeiding av råstoff som i dag kun utføres av mennesker? Hvordan kan dette bidra til en mer bærekraftig matproduksjon i Norge?

Foto: TYD
Foto: TYD

Den 4. februar ble den nasjonale konferansen TechFood arrangert av SINTEF Ocean i Trondheim. Konferansen handlet om digitalisering, kunstig intelligens og robotisert automasjon. Marianne Barland fra Teknologirådet åpnet konferansen med et innlegg om livslang læring i fremtidens arbeidsliv. 

– Hva kommer til å skje med jobbene våre? Dette spørsmålet kommer med jevne mellomrom når vi snakker om roboter og automatisering. Vi frykter at teknologien skal ta over for oss, men historisk sett har denne frykten vært ubegrunnet, beroliget hun. 

Ny teknologi = nye arbeidsplasser

Fordi, samtidig som ny teknologi kommer, skapes nye arbeidsplasser. Robotene har endelig fått lov til å bevege seg ut av burene sine uten at de skader omgivelsene rundt seg. De kan faktisk jobbe side om side med mennesker. Dette er eksemplifisert med blant annet droner, chatbotter og automatiserte løsninger, for å nevne noe. 

– Vi må være forberedt på at omtrent 1/3 av jobbene våre kan gjennomgå en radikal endring i fremtiden. Det kan bli skjevheter mellom kompetansen det er behov for og kompetansen vi har. Derfor må vi være villig til å omstille oss. Når arbeidslivet endres, må også arbeidstakerne få mulighet til å endre seg, og det er dette vi kaller for livslang læring, forklarte hun. 

Forskjellen på et jordbær og et eple

Ekrem Misimi fra SINTEF Ocean fortalte om robotlæring for manipulasjon av matobjekter, og om metoder som brukes for å lære opp robotene til å for eksempel gripe objekter. 

– Vi behøver ikke å frykte roboten. Roboten har ikke annen kunnskap enn den man har gitt den, sa han.  

Den mangler taktil føring og den mangler sanser som er essensielle egenskaper for å kunne utføre fornuftige oppgaver. Roboten trenger sensorer og programmering, og lærer gjennom demonstrasjon, altså ved at vi (menneskene) viser den hva den skal gjøre. 

– Tenk deg for eksempel at du skal gripe tak i et eple. Vi tenker ikke over det, men vi bruker sansene våre til å kalkulere avstand, størrelse og hvor mye krefter vi behøver for å gripe det. Tenk deg så at du skal gripe tak i et jordbær. Hjernen vår regner automatisk ut at vi behøver langt mindre krefter for å ta tak i jordbæret enn eplet. Det er dette roboten ikke skjønner, dette må du lære den, forklarte han. 

Nye læringsplattformer: persontilpasset læring, digital simulering og spill 

Kunstig intelligens endrer selve måten vi lærer på. Vi lærer nå uavhengig av tid og sted. Læringen blir mer persontilpasset ettersom vi bruker digitale læremidler som samler inn data om brukeradferden vår. Vi lærer også gjennom digitale simuleringer som VR (virtual reality) eller AR (augmented reality). Gjennom VR får man en helt annen virkelighet å forholde seg til, mens man gjennom AR bare får et ekstra informasjonslag i den virkeligheten man allerede befinner seg i. 

Vi kan også lære gjennom digitale spill, som for eksempel kurs eller quiz. Denne formen for læring er interaktiv, og gir mulighet til å øve på spesifikk atferd gjennom repetisjon, eller gjennom konkurranse med kolleger. 

Teknologien gjør altså at man lærer på helt nye måter. Selv om teknologien endrer på arbeidslivet, betyr det nok ikke slutten på jobbene våre, men vi må lære oss helt nye ting og kommer neppe til å forlate skolebenken.

Hva kan robotene gjøre for samfunnet?

Kjetil Torvik Brun fra Abelia holdt et innlegg om digitale grep for norsk verdiskapning, og mente at roboter og kunstig intelligens har mye å bidra med. 

– Fra et bærekraftperspektiv må vi erkjenne at vi står ovenfor betydelig utfordringer og at det er mye som må gjøres. Her ligger det atskillige muligheter for ulike teknologiområder. Innovasjonsbølgen som treffer oss nå har et tydelig kart, nemlig FNs bærekraftsmål. Disse kjenner vi alle til. Løsningen ligger i å snu selve forretningen inn i disse bærekraftsmålene, uttrykte han. 

Han trakk frem at vi må samarbeide med teknologien, og at teknologien alene ikke klarer å løse utfordringene våre.

SINTEF Ocean skal heretter arrangere denne konferansen årlig. 

 

 

Publisert 6. februar 2020
Forskningsleder

Prosjektvarighet:

01.04.2016 - 12.12.2019