Til hovedinnhold

Korona + solceller = klimakur

Norge kan bidra med å kutte klimagassutslippene tilsvarende alle tiltakene i Klimakur 2030. Det kan skje ved å femdoble kapasiteten på én eneste fabrikk innerst i en vestlandsfjord.
Norsk solindustri bør gis ekstra drahjelp gjennom koronakrisen for å redde klimaet og for å styrke Norges næringsliv på sikt, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: bombermoon/iStock
Norsk solindustri bør gis ekstra drahjelp gjennom koronakrisen for å redde klimaet og for å styrke Norges næringsliv på sikt, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: bombermoon/iStock

I Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030. Drastiske tiltak må innføres raskt for å få dette til.

Miljødirektoratets tiltaksliste, Klimakur 2030, beskriver hvordan vi kan klare dette. Klimakuren er en nødvendig hestekur over ti år, men vi kan bidra like mye med solcelleindustrien vår:

Grovt regnet, kan for eksempel en femdobling av produksjonen av solcellesilisium til den planlagte fabrikken til Norsun i Årdal, gi kutt i globalt CO2-utslipp tilsvarende hele Klimakur 2030, gitt at det reduseres tilsvarende i energiproduksjon fra kull. Samtidig vil det sikre norske arbeidsplasser i en fremtidsrettet og ekspanderende næring.

Norsun i Årdal produserer silisium-wafere til bruk i solcellepanel. (Foto utlånt fra Norsun)

Norge må satse på sol 

I Norge har vi unike forutsetninger for å produsere silisium, hovedbestanddelen i de fleste solceller, med meget lavt utslipp av CO2.

Norsun, Norwegian Crystals og REC Solar er alle produsenter av ulike typer solcellesilisium. Dette er industri Norge burde satse på for fremtiden; likevel henger Norge langt etter EU når det gjelder satsing på grønn omstilling.

Sol gir både arbeid og klimakutt

Det snakkes mye om hvordan koronakrisen og omstillingen i kjølvannet av den, kan brukes til å bidra til det grønne skiftet. Samtidig stilles det ingen krav til grønn omstilling når den største gavepakken av alle deles ut til olje- og leverandørindustrien.

På den andre enden av fjøla kan koronakrisen enten dytte de norske solcellebedriftene ut av den knallharde konkurransen, eller hvis vi velger lurt, bidra til å fundamentere en industri som både vil gi signifikante kutt i det globale CO2-utslippet og sikre norsk sysselsetting i en virkelig framtidsrettet bransje.

Fra kull til sol

Hva mener vi egentlig med signifikant her? Vi mener at Klimakur 2030 er et signifikant bidrag fra

Norges side, og det er derfor interessant å sammenligne bidraget fra denne industrien med effekten av Klimakur 2030, som er en dugnad over ti år.

Hvor stor reduksjon i CO­2-utslipp bidrar denne industrien til, gitt at solcellene produsert av materialet erstatter kullkraft? Vi tar utgangspunkt i bedriften Norsun som vil investere 515 millioner kroner (hvorav 285 MNOK er lån og støtte fra Enova og Innovasjon Norge) på å mer enn doble dagens produksjon.

Når den pågående ekspansjonen er ferdig, vil produksjonen gi solceller tilsvarende 1 GW. Plasseres disse i Tyskland, der interessen er stor for å bytte ut kull med sol, vil det i løpet av ti år tilsvare et kutt i CO2-utslipp som er like stort som de tre største tiltakene i Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk», «100 prosent av nye personbiler er elektriske innen 2025» og «Økt bruk av avansert flytende biodrivstoff i veitransport».  

Dette får de til for en sum som tilsvarer 0,5 prosent av krisepakken til oljeindustrien.

Mer på gang

Men det skjer mer enn dette i den norske solcelleindustrien. Norsun sier seg ikke ferdige med denne utvidelsen, planene er en tidobling av kapasiteten.

Norwegian Crystals har intensjon om å utvide sin produksjon til 5 GW. Disse fabrikkene vil hver for seg tilsvare effekten av hele Klimakur 2030 på 40 millioner tonn CO2!

REC Solar bygger ny fabrikk i Kristiansand hvor sagestøv, tidligere avfalls, blir gjort om til råstoff. Når den fabrikken står ferdig, kommer de til å produsere solceller med verdens minste CO2-fotavtrykk.

At oljeindustrien får 115 milliarder kroner for å redde arbeidsplasser i en industri som på sikt kommer til å minke, mens pakke for grønn omstilling får 3.6 milliarder NOK er helt absurd. Denne brøken burde vært snudd på hodet. Det er tvilsomt om Norge er tjent med å stimulere til investeringer i mer utvinning av olje og gass nå, selv om oljeselskapene helt opplagt vil tjene på det.

Solindustrien trenger ikke å grønnvaskes

Norge har nettopp bestemt seg for å støtte olje- og leverandørindustrien med et nesten ufattelig høyt beløp, og politikerne kappes om å grønnvaske denne beslutningen.

Andre deler av norsk industri bidrar derimot udiskutabelt til det grønne skiftet – for eksempel solindustrien. Disse næringene bør definitivt gis ekstra drahjelp gjennom koronakrisen – for å redde klimaet og for å styrke Norges næringsliv på sikt.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv mandag 10. august 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert onsdag 12. august 2020
av Svein Tønseth for Gemini.no