Til hovedinnhold

Kan vi få bedre inneklima med lavere energibruk?

Undersøkelser fra prosjektet Bestvent viser at både forurensning fra utelufta, innendørs temperatur og luftmengder påvirker opplevd luftkvalitet i bygninger.

Forskere som forbereder feltmåling av luftkvalitet ved Fernanda Nissen skole i Oslo.
Feltmålinger i Bestvent har involvert forskere og utstyr fra SINTEF, Universitetet i Oslo og NILU. Her rigges det opp til måling ved Fernanda Nissen skole i Oslo. Foto: SINTEF Byggforsk.

Behovsstyring av ventilasjon, temperatur og belysning er nødvendige grep for å redusere energibruk og klimautslipp fra bygningsdrift. Fou-prosjektet Bestvent undersøker hvordan ventilasjon kan styres for å gi best mulig inneklima med lavest mulig energibruk.

Tidligere resultater fra prosjektet tilsier at det ikke er behov for kontinuerlig ventilasjon med full luftmengde i lang tid etter bygging og oppussing, og at det kan være behov for ulik ventilasjonsstyring for ulike aldersgrupper.

Utendørs forurensning og innendørs emisjoner

Sammen med NILU og Universitetet i Oslo har Bestvent fulgt utviklingen i inneluftkvalitet i et klasserom fra minutt til minutt. Forsøkene indikerer at reaksjoner mellom stoffer fra byggematerialene og forurensning i utelufta – særlig ozon – som trekkes inn med ventilasjonslufta, påvirker innelufta. Nye forbindelser oppstår, og det dannes ultrafine partikler.

Anlegg bør startes i god tid før brukerne kommer inn

Fra før av har vi hatt en sterk mistanke om at lukt fra ventilasjonsfiltre skyldes samme type reaksjoner. Det finnes foreløpig lite kunnskap om helseeffekten av partiklene og forbindelsene som oppstår, men vi kan ikke se bort fra at luftkvaliteten i minuttene rett etter at et ventilasjonsanlegg startes etter natten, er betydelig dårligere enn når anlegget er stengt.

Dette styrker den gjeldende anbefalingen om at ventilasjonen må startes i god tid før brukerne kommer inn, og at egenskapene til utelufta må med i betraktningen når vi tenker på inneluftkvalitet og ventilasjon. Det bør undersøkes nærmere om et ventilasjonsfilter som kan fjerne gass kan bedre inneluftkvaliteten også på fine sommerdager der vi typisk har lite nitrogenoksider, men får dannelse av bakkenær ozon.

Tjue – fremdeles bra for huet?

Flere undersøkelser viser at mange trives godt med høye temperaturer inne, og benytter seg av mulighetene nye, godt isolerte bygninger gir til å øke innetemperatur.

Et gammelt slagord om at "tjue er bra for huet" bygger på flere argumenter, slik som at kilder til avgassing og lukt blir sterkere ved høy temperatur, at tørr og kjølig luft kjøler ned luftveiene, noe som gjør at lufta oppleves friskere, og en antakelse om at man er mer motivert for å yte ved litt lavere temperatur.

I sin masteroppgave ved Oslomet undersøkte Marie Opsahl Resvoll om det fremdeles er hold i antakelsene. Hun undersøkte opplevelsen av å komme inn i et klasserom ved lufttemperaturer mellom 21,7 og 23,5 °C. Undersøkelsene viste at den opplevde luftkvaliteten bedret seg kraftig ved å senke lufttemperaturen med ca 1,5 grader. Derimot var det bare ved den høyeste temperaturen (23,5°C) at man så en betydelig bedring av oppfattet luftkvalitet og luktintensitet ved å øke luftmengdene til mer enn det dobbelte.

Undersøkelsen bekrefter at det er god praksis å kontrollere om temperaturen er høyere enn ønskelig før man øker luftmengdene etter klager om tett og tung luft.

Forurensninger må tynnes ut med nok luft

Det er ingen tvil om at vi fortsatt vil anbefale å tynne ut innendørs forurensninger med ren (ev. filtrert) uteluft. Hva som er tilstrekkelig luftmengde, vil variere med hvilke forurensningskilder vi har inne, og det har i lang tid vært arbeidet for å redusere innendørs forurensning fra byggematerialer.

Det europeiske Healthvent-prosjektet har hevdet at 4 l/s per person er tilstrekkelig til å ivareta brukernes helse, forutsatt at alle andre forurensningskilder enn brukerne selv er under kontroll.
Det er ikke realistisk å ha kontroll på alle innendørskildene, så en solid sikkerhetsmargin bør legges på anbefalingen om 4 l/s per person, med mindre man insisterer på at kun renvaskede og parfymefrie mennesker og ikke-emitterende produkter skal ha adgang. Flere nye undersøkelser viser at brukere bringer med seg et rikt utvalg av flyktige forbindelser inn i bygningen, mange med ukjent helseeffekt.

Bedre helse med mindre luft i kalde, tørre perioder?

Selv om vi trenger å tynne ut forurensningene fra bygning, utstyr og brukere er det neppe slik at størst mulig luftmengder alltid er best. Spesielt er det godt kjente, negative helseeffekter av tørr luft.

Selv i et moderat klima som på Blindern var det mindre enn 2 gram vann per kilo uteluft i 10 % av tiden i perioden 2007-2016. Varmet opp til 22 °C gir det relativ fuktighet på 12 % eller mindre, som er langt under de nivåene som øker risikoen for tørre øyne, tett nese – og antakelig influensasmitte. I kalde og tørre perioder er det derfor fornuftig å unngå større luftveksling enn vi trenger for at lufta skal være fri for skadelig forurensning.

Publisert 14. mars 2019

Prosjektvarighet:

01.01.2016 - 31.12.2019