Til hovedinnhold

Digitalisering kan berge behandlingstilbudet

Helsevesenet må digitalisere for å øke produktiviteten. Det må til når vi skal takle nedgangstider og samtidig ta igjen koronaskapt etterslep.
Norsk helsevesen er i front med ny teknologi for diagnose og behandling, men ikke med ikt til å koordinere og effektivisere driften, ifølge artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Norsk helsevesen er i front med ny teknologi for diagnose og behandling, men ikke med ikt til å koordinere og effektivisere driften, ifølge artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Et skarpt ordskifte er i gang om digitaliseringsprosesser for helsevesenet. Koronasituasjonen har vist at helsetjenestene trenger digital støtte – nå.

Direktoratet for e-helse argumenter for anskaffelsesprosjektet Akson som løsning for pasientjournal og samhandling, men systemet kan tidligst tas i bruk i kommunene fra 2025.

Akson eller ikke Akson: Nå må vi utnytte momentet som pandemien har skapt til å modernisere helsevesenet.

   Les også: Hvem skal gi omsorg til menn som faller utenfor?

Har verken tid eller råd til å vente

Norsk helsevesen er i front når det gjelder å bruke siste nytt i teknologi for diagnose og behandling. Interessen har vært mindre for å ta i bruk IKT til å koordinere og effektivisere driften. Vi har kanskje hatt råd til å la være. Det får vi ikke i fremtiden. Og vi har verken tid eller råd til å vente.

IMF venter 6,3 prosent fall i BNP for Norge i 2020. Ifølge sjefsøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken vil den økonomiske utviklingen gi et velferdstap vi ikke kan ta igjen.

Vi har lenge visst at økonomien vil stramme seg til, men med koronakrisen ble dette akutt. Alt nå har vi et etterslep på 250 000 utsatte konsultasjoner i sykehusene. Da er det kanskje en trøst at digitale løsninger kan forbedre ressursutnyttelsen.

   Les også: Gode ledere kan hindre at sykehusleger slutter

Utfordringen likner den Equinor hadde

Ifølge OECD ligger helsesektoren i Norge 10–15 år bak andre sektorer i digitaliseringsgrad. Utfordringen er å klare det Equinor gjorde da oljeprisen falt i 2014 og 2016: å bli mer produktiv ved å effektivisere driften.

Potensialet for å øke produktiviteten i helsevesenet er ikke mindre enn det var for Equinor.

Rapporter fra helsemyndighetene viser at produktiviteten i spesialisthelsetjenesten har vært tilnærmet uendret i perioden 2004–2018.

   Les også: Slik kan 3D-printing gi oss livsviktige vaksiner raskere og billigere

Bedre og mer behandling

Digital støtte til planlegging og drift i helsevesenet har to formål: frigjøre ressurser som kan brukes til bedre og mer behandling i spesialist- og kommunehelsetjenesten, pluss forbedre samhandlingen mellom ulike behandlingssteder.

Prosessen er som trinnene i en stige:

  • Drivkraften – trinn én – er ønsket om at helseledere skal slippe å bruke masse tid på å samle informasjon i dags-, ukes- og månedsrapporter/planer. Gevinstmulighet: frigjort tid til pasientbehandling
  • Trinn to er at alle berørte ser at digital informasjon gir sanntids kunnskap om pasienten, god dokumentasjon og enklere informasjonsdeling uten at personellet informerer hverandre i møter.
  • Storskala-effekter utløses på trinn tre når helsepersonell erfarer at tilgjengelige data gjør det mulig å jobbe annerledes og prøve ut forbedrede måter å yte helsetjenester på – eksempelvis digitalt støttet hjemmebehandling. Tilgjengeliggjøring av data gjør det mulig å planlegge og følge opp behandling bedre og mer dynamisk. Også pasientene kan bidra, ved å bestille timer selv og registrere egne helsedata.

   Les også: Pustestans om natten – en folkesykdom uten kur

Elektroniske tavler

Gjennom samarbeid Sintef har med helsesektoren i digitaliseringsprosjekter, ser vi at helseledere – klokt nok – starter med nederste trinn. Når dette er på plass, etterspør de aktivitet på trinn to og tre, idet de ser at dette er en god måte å arbeide på.

Det er viktig å motivere helseledere til å sikte mot trinn tre.

Samarbeidspartnerne våre har brukt ulike verktøy på vei opp «stigen». Flere helseinstitusjoner har tatt i bruk elektroniske informasjonstavler. Matet med sanntids data, gir tavlene oversikt over pasienter og oppgaver tilknyttet hver pasient.

Gevinstene er flere: Timeverk som før gikk med til rapportmøter ved vaktskifte og koordinering, brukes nå til pasientbehandling. Helsepersonell har fått støtte og økt trygghet i arbeidet, og pasientene er mer fornøyde med behandlingen.

   Les også: Får kroppen til å lage sin egen medisin mot kreft

Nytt planleggingsverktøy

Horten kommune bruker digitale tavler og nytt planleggingsverktøy som gjør at hjemmeboende får besøk av færre – og i større grad faste – pleiere.

Verktøyet har i tillegg gitt riktigere og mer effektiv bruk av kompetanse/personell og frigjort personellressurser til behandling ved å minske tiden som går til koordinering og transport.

Vi må forbi pilotstadiet

Til håndtering av koronakrisen pågår nå et kjempestort eksperiment, der digitale teknologier tas i bruk i et tempo og omfang vi bare kunne drømme om for litt siden. Helseministeren har etterlyst oppskalering av digitale løsninger og at vi må forbi pilotstadiet. Nå er mulighetene der for å fortsette det gode arbeidet.

Men det store spontane eksperimentet blir heller ikke mer enn en pilot om det ikke følges av forskning som dokumenterer erfaring og viten om hvordan tjenestene skal organiseres for at teknologien skal gi best mulig behandling og effektiv drift. Først da blir det mulig å videreføre gode helse- og velferdstjenester med de økonomiske rammene som vil gjelde fremover.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv onsdag 3. juni 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert lørdag 6. juni 2020
av Svein Tønseth for Gemini.no