Regnbed, grønne grøfter og permeable dekker er viktige elementer i overvannshåndteringen i byer, men de må plasseres på steder med tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet. Forskere ved SINTEF og NTNU foreslår en ny metode for å velge riktig plassering.
En ny rapport fra forskningssenteret Klima 2050 viser at de fleste store forsikringsselskapene er positive til å dele skadedata på adressenivå med kommuner og offentlige etater som arbeider med klimatilpasning.
Vann- og avløpsnettet sliter med å håndtere kraftige regnskyll, og fra 2008 til 2016 økte antall overvannsskader fra 18 000 til 26 000. Bedre tilgang til data er nødvendig for å kunne redusere skadene.
Blågrå og blågrønne tak er blitt viktige bidrag til overvannshåndtering og bedre luftkvalitet i byene. Det er også mulig å bygge slike tak når man oppgraderer bygninger.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
Våtromsnormen beskriver planlegging og installering av rør-i-rør-systemer for tappevann i bygninger som tilfredsstiller funksjonskravene i byggteknisk forskrift.
En metode er utviklet for å hjelpe kommuner med å stille krav til overvannshåndtering og grønne områder i byggeprosjekter. Studier viser at metoden foreløpig er lite utbredt.
Engasjerte studenter ved OsloMet og NMBU ønsker å redusere energitapet tilknyttet tappevann. Studentene er tilknyttet forskningsprosjektet VarmtVann2030.
Vannsektoren trenger nye løsninger for å håndtere overløpsvann i perioder med ekstremnedbør. SINTEF er på saken.
Prosjektet VarmtVann2030 er godt i gang etter oppstarten i april. Fra november starter detaljerte energimålinger i sykehjem, hoteller og leilighetsbygg.
En ny forskningsrapport viser at det er behov for mer standardisert og systematisk innsamling av data for å kunne bedre klimatilpasningen av bygninger og infrastruktur.
Ovase.no skal være en nasjonal kunnskapsportal for overvann og overvannshåndtering. For å lykkes med det er vi avhengige av innspill fra næringen.
I prosjektet VarmtVann2030 skal byggeiere og leverandører samarbeide med SINTEF og NTNU om å øke kunnskapen rundt bruk av varmt tappevann i Norge.
I SFI Klima 2050 finner forskere sammen med private og offentlige partnere tiltak som reduserer samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringene. Senteret oppsummerer nå resultatene etter sine to første leveår.
Vi kan ikke bare fokusere på tekniske løsninger for å oppnå klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Innovasjonen bør i enda større grad skje på det politiske og institusjonelle plan.
Flomskred er en økende trussel mot bygninger og infrastruktur når klimaet blir varmere og våtere. Laboratorieforsøk gir oss kunnskap som er nødvendig for å prosjektere skredsikringer på best mulig måte.
SFI Klima 2050 skal utvikle fremtidens løsninger for håndtering av overvann i byer og tettsteder.
Drikkevann skal transporteres til forbrukeren uten at det oppstår lekkasjer og uten at produktene som er i kontakt med vannet bidrar til lukt, smak og økte konsentrasjoner av for eksempel tungmetaller i drikkevannet.