Kronikken gir uttrykk for debattantens egen holdning.
I biogassproduksjonen er det andre produkt enn selve gassen som utgjør de største mengdene. Det dannes masse rester både i fast og flytende form. Dette kalles biorest. Selv om denne bioresten kan brukes til flere ting, blant annet som gjødsel, har flere artikler i pressen fokusert på at disse restene begynner å bli et problem. Flere aktører er tydelig på at bioresten begynner å hope seg opp og at det haster med å få på plass løsninger for hvor man skal gjøre av den.
Det er et politisk mål å øke biogassproduksjonen i Norge, men samtidig må vi sørge for at vi ikke skaper et unødvendig avfallsproblem.
Ett eksempel på biomasse som heller kan brukes til noe annet, er råstoff fra oppdrettsfisk som dør før vanlig slakting. I utgangspunktet er dette næringsrik matfisk. Man har brukt mye fôr, energi og andre ressurser for at laksen skal vokse.
Oppdretterne står overfor flere utfordringer som må løses, og å redusere dødeligheten og forbedre fiskehelsen er ett av dem. Målet om å redusere dødeligheten til fem prosent dødelighet, fra nåværende 14–16 prosent, er klart. Men selv med en dødelighet på fem prosent er dette cirka 30 000–40 000 tonn næringsrik biomasse.
Det er mange årsaker til at laksen dør. Det kan skyldes sykdom og røffe avlusningsprosesser, men også årsaker som teknisk- eller menneskelig svikt, maneter eller alger. Fisken som dør i merd eller i brønnbåt kan som regler ikke brukes i fôr. Den kvernes og behandles med syre og varme og leveres til biogass, eller går til forbrenning. Fisken har på noen få timer gått fra å være matfisk, til å bli avfall.
Det er høy etterspørsel etter fiskeolje og marine proteiner både til mat og fôr. Da er det fornuftig å vurdere om fisk som dør av ulike årsaker kan utnyttes bedre. I forskningsprosjektet dFUSE ser vi på dette. Vi diskuterer med Mattilsynet og næringen, hvor barrierene faktisk ligger, og gjør forsøk for å se på den reelle risikoen slik fisk kan medføre inn en fôrkjede.
Med dagens overvåking av smitte i oppdrett er det mulig å lage systemer for å unngå bruk av fisk med de største risikomomentene. Et annet viktig poeng er at ensileringsbehandling med syre og varme effektivt dreper både bakterier og virus.
Regelverket for utslipp blir stadig strengere og vi samler vi inn mer og mer organisk avfall fra husholdninger, matindustri og landbruk. Samtidig legger regelverket strenge begrensninger for bruken av det vi samler opp. Det er både riktig og nødvendig å hindre utslipp, men vi må også se på helheten. Blant annet ved å åpne for alternative bruksområder der det er mulig. Ellers risikerer vi at tiltakene vi setter inn for å redusere utslipp i praksis bare gjør de samme produktene til et problem et annet sted.
Dette innlegget sto først i Adresseavisen 18. februar 2026, og er gjengitt med avisens tillatelse.
