Historien om Water Europe, som opprinnelig het Water Supply and Sanitation Technology Platform, begynner i 2004 da det ble etablert av Europakommisjonen for å møte vannrelaterte utfordringer på tvers av kontinentet.
Initiativet tok et stort steg fremover i 2007, da det utviklet seg til et medlemsstyrt nettverk med flere interessenter. Dette markerte et avgjørende skifte, som ga utvidet innflytelse og styrket det opprinnelige målet om å sikre en bærekraftig vannforvaltning for fremtiden.
En ny sårbarhet
Organisasjonen endret navn til Water Europe i 2019, og innledet en ny periode der navnet gjenspeiler organisasjonens rolle som anerkjent stemme og pådriver for vannrelatert innovasjon, forskning og teknologisk utvikling i Europa.
Som en av de aller første medlemmene, spiller SINTEF en sentral rolle i organisasjonens arbeid.
Sjefforsker Rita Ugarelli fra SINTEF Vann og miljø er styremedlem og visepresident i den utøvende komiteen (Executive Committee), og bidrar til å implementere Water Europes strategier i urolige tider.
– Når Europa nå går videre med en egen europeisk strategi for vannresiliens, må fokuset vårt være å bygge robuste, tilpasningsdyktige systemer som kan sikre vannressurser for mennesker, økonomi og miljø – nå og for fremtidige generasjoner, sier Ugarelli.
– Dette innebærer ikke bare å håndtere tradisjonelle trusler som forurensning og knapphet, men også å investere i digital innovasjon, modernisering av infrastruktur og naturbaserte løsninger.
Vannresiliens handler nemlig om mer enn sikkerhet.
– Det handler om å sikre at vannsystemene våre er effektive, bærekraftige og forberedt på utfordringer som klimaendringer, ekstreme hendelser og nye risikoer. EUs helhetlige tilnærming i vannstrategien – som integrerer effektivitet, kvalitet, kriseberedskap og sirkularitet – vil være avgjørende for å beskytte Europas konkurranseevne og økologiske fremtid, sier hun.
Fremme av innovasjon
Flere SINTEF-forskere er medlemmer av Water Europes ekspertgrupper. Disse gruppene har som mål å fremme et samfunn som kan håndtere endringer og utfordringer innen vannsektoren.
Ved å samle fagfolk, forskere og interessenter med ulik ekspertise, fungerer ekspertgruppene som katalysatorer for utvikling av helhetlige vannløsninger som samfunnet trenger, og driver innovasjon gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter.
Økt motstandsdyktighet mot klimaendringer
Seniorforsker Laura Wendling (SINTEF Vann og miljø) leder ekspertgruppen Grønn-grå infrastruktur og naturbaserte løsninger. Slike infrastrukturer og løsninger bidrar til å opprettholde naturmangfoldet i urbane strøk, styrke tilpasningsevnen til klimaendringer og fremme bærekraftig utvikling.
Ekspertgruppen har som mål å utforske synergier mellom ulike grå-grønne infrastrukturer og naturbaserte løsninger, fremme bruk av disse og legge til rette for samarbeid mellom aktører innen byplanlegging, vannforvaltning og miljøvern.
Naturbaserte løsninger og hybrid blå-grønn-grå infrastruktur er anerkjent i sentral europeisk politikk som viktige verktøy i møte med klima- og miljøutfordringer.
Gruppen vil utnytte medlemmenes ekspertise til å sammenføye eksisterende kunnskap for å støtte opp om bredere bruk av disse løsningene og oppnå politiske mål.
– Gruppens arbeid med å tette kunnskapshull knyttet til naturbaserte løsninger og hybrid blå-grønn-grå infrastruktur for vann- og klimaresiliens er spesielt relevant i det fremtidige arbeidet med å operasjonalisere den nye europeiske strategien for vannresiliens, sier Wendling.
Håndtering av utfordringer knyttet til akvatisk biodiversitet
I lys av den sterke sammenhengen mellom vann og naturmangfold, har Water Europe etablert ekspertgruppen Vann og biodiversitet. Biodiversitet i akvatiske økosystemer er avgjørende for å opprettholde god økologisk balanse og sikre bærekraftige vannressurser.
Wendling er også medlem av denne ekspertgruppen, som søker å bedre forstå koblinger mellom klima, miljø og biodiversitet, og å støtte vannsektoren i å gjenopprette biodiversitet og økosystemer i elver, innsjøer og hav.
– Naturmangfold er viktig for å opprettholde økosystemenes funksjon og tilpasningsevne, og er derfor nært knyttet god og bærekraftig vannressursforvaltning og vannsikkerhet, sier Wendling.
Fremme av sirkularitet
Seniorforsker Herman Helness (SINTEF Vann og miljø) er medlem av ekspertgruppen Vanneffektivitet, gjenbruk og sirkularitet. Denne gruppen har som mål å utvikle initiativ for effektiv bruk av vann, og oppmuntrer til gjenbruk og bruk av sirkulærøkonomiske løsninger i vannsektoren.
– Et resilient samfunn med hensyn til vann, krever en bærekraftig vannforvaltning der forbruket reduseres, sier Helness.
– Økt vanneffektivitet og gjenbruk i kommunale og industrielle bruksområder, i tillegg til sirkulærøkonomiske løsninger, er nøkkelen til å oppnå dette. Det vil også bidra til konkurranseevne i industrien, der vannets betydning som økonomisk faktor er økende, sier han.
Behov for nye styringsperspektiver
Seniorforsker Sigrid Damman (SINTEF Innovasjon og bærekraft) er medlem av Water Europes rådgivende komité for politikk, som veileder Water Europe sentralt i arbeidet med å utforme politiske prioriteringer og strategier for et vannresilient samfunn.
Å håndtere de mange aktørenes interesser og ulike reguleringsmyndigheters bekymringer, understreker behovet for kunnskapsbaserte og pragmatiske politiske løsninger. Samtidig krever dagens vannutfordringer nye perspektiver.
Damman fremhever to hovedpunkter:
– For det første må vi sikre bedre styring av sammenkoblede sektorer. Vi må kunne balansere mulige konkurrerende behov for vann til energi og landbruk, samtidig som vi bevarer økosystemer. For det andre trenger vi mer inkluderende styring, som muliggjør lokalt tilpassede løsninger som er både rettferdige og bærekraftige.
Den europeiske strategien for vannresiliens er et viktig steg fremover for å sikre et fremtidsrettet Europa. I arbeidet med å ta denne overgangen videre, har Water Europe en avgjørende rolle – og der bidrar SINTEF med nødvendig ekspertise fra flere fagfelt.
