De politiske omstendighetene i verden har satt minoriteter under økt press. I Norge er vi stolt av å være et av de mest rettferdige og likestilte samfunnene i verden. Men hvordan står det egentlig til?
Nylig publiserte SINTEF-forskerne Kari Sand og Roshan das Nair en studie som utforsker opplevd minoritetsstress i Norge. De fant at mange følte seg usynlige, usynliggjort eller hypersynlige, altså det motsatte av usynlig – på en stressende måte.
Usynlig – eller hypersynlig
Forskerne intervjuet ti personer som representerte ulike minoritetsidentiteter: seksuelle-, kjønns-, og etniske minoriteter, urfolk, flyktninger og asylsøkere. Noen av deltakerne hadde dobbel minoritetsidentitet, for eksempel etnisk minoritet og homofil legning.
– Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er noe mange opplever hele tiden, og det er summen av de negative hendelsene som fører til minoritetsstress.
Deltakerne i studien rapporterer om opplevd stress på grunn av sin minoritets-tilhørighet i mange sammenhenger. Særlig gjelder det i møter med helsevesenet, men også på jobb, skole og til og med på gata. Et hovedfunn er at mens noen opplever at de er en veldig synlig minoritet, opplever andre å være usynlige eller bli usynliggjort og glemt, forteller das Nair.
Deltakerne ga flere eksempler. Ett av dem var et foreldrepar av likt kjønn som reagerte på bruken av betegnelsen «mamma og pappa» i et brev fra barnets skole. Opplevelsen var at deres familie var ikke-eksisterende. En annen informant med afrikansk utseende fortalte om medstudenter som ikke hadde noen forventninger til ham.
– Hans tolkning var at medstudentene trodde at mennesker fra afrikanske land ikke har gått på skole, og derfor ikke var i stand til å delta i like stor grad, forteller das Nair.
– Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er noe mange opplever hele tiden, og det er summen av de negative hendelsene som fører til minoritetsstress, utdyper Sand.
Vanskelig også her
Dette er en av de første store studiene om minoritetsstress i Norge. Resultatene har flere likheter med tidligere studier, for eksempel fra USA og Storbritannia.
– På grunn av minoritetsstresset velger flere av våre informanter å skjule sin minoritetsidentitet. Dette kan gi negative konsekvenser på sikt, som depresjon og selvmordstanker.
– Vi skal ikke tro at Norge er bedre enn andre når det gjelder likestilling, diskriminering eller rasisme. Opplevelsen av minoritetsstress kan være like sterk her, konkluderer Sand.
– På grunn av minoritetsstresset velger flere av våre informanter å skjule sin minoritetsidentitet. Dette kan gi negative konsekvenser på sikt, som depresjon og selvmordstanker, forteller Sand.
Identitet er viktig
– På andre enden av skalaen ser vi viktigheten av å finne sitt eget nettverk. Steder man ikke skiller seg ut, sier das Nair.
Eksempler på slike arenaer kan være Skeiv verden, Trondheim Mangfoldshus eller en samisk festival.
– Samiske deltagere i studien fortalte at de alltid opplever å skille seg ut fra majoritetsbefolkningen. Dette slipper de å kjenne på ved et arrangement der det kun deltar samiske personer, sier Sand.
Felles ansvar
– Vår forskning er en viktig øyeåpner. Det er umulig å ta innover seg hvordan minoritetsstress oppleves når man er hvit, hetero, på toppen av verden, sier Sand.
Forskerne mener det er viktig at samfunnet forstår konseptet minoritetsstress, og anerkjenner at det er et ekte stress med mange negative konsekvenser.
– Det er svært viktig at folk som jobber i offentlig sektor eller yter tjenester til publikum forstår sitt ansvar. Dessuten må myndigheter og regjering verne om lover og rettigheter, og passe på at de ikke brytes ned slik vi ser skje andre steder i verden, sier Sand.
