Norsk English
Artikkel

Ombruk skal redusere utslipp – ikke kvalitet og sikkerhet

Test av vindu i SINTEFs byggtekniske laboratorium
Test av vindu i SINTEFs byggtekniske laboratorium
Byggenæringen står overfor et veiskille. Skal vi lykkes med å kutte utslipp og redusere ressursforbruket, må ombruk bli en integrert del av hvordan vi jobber, uten at det går på bekostning av kvalitet og sikkerhet i byggene.

Vi tar ut mer råmaterialer enn naturen klarer å produsere. Samtidig bidrar produksjon av byggevarer til klimautslipp, som igjen svekker naturens produksjonsevne. Å bryte denne onde sirkelen er en felles oppgave.

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) står for rundt 30 % av materialforbruket, 26 % av avfallet og 23 % av klimagassutslippene i Norge . En ny verdikjede for ombruk av byggevarer, bedre materialutnyttelse og materialgjenvinning er derfor nødvendig. Potensialet er stort, spesielt hvis man begynner å etterkomme kravet i byggteknisk forskrift om at det skal velges produkter som er egnet for fremtidig ombruk . 

Med ombruk bidrar man til:

  • Redusert uttak av nye råmaterialer
  • Redusert avfallsmengde og behov for deponi
  • Reduserte utslipp fra produksjon og transport

Men det må skje uten at vi går på kompromiss med helse, miljø og sikkerhet i byggene våre.

Les også: Gammelt, men brukbart: Ombruk av mineralull i bygg

Kunnskap og dokumentasjon er nøkkelen

Brukte byggevarer har ofte ukjent historikk og varierende tilstand. Det kan gjøre nødvendig dokumentasjon av tekniske egenskaper krevende og kostbart. Ifølge rapporten Sirkulære løsninger i byggenæringen (Vista Analyse og Asplan Viak for Enova) er dokumentasjon en betydelig barriere, mens utvikling av regelverket er en driver for sirkulærøkonomien . 

For å utvikle regelverket må vi først ha kunnskap som sikrer at nye krav faktisk kan etterleves.

For til forskjell fra nye produkter, som produseres under kontrollerte forhold, vil brukte byggevarer ha ulik tilstand avhengig av alder, kvalitet, vedlikehold og eksponering. Likevel må kravene til ytelse og sikkerhet være de samme, for å sikre trygge bygg. Men vi må vurdere og dokumentere ytelser på en annen måte enn for nye produkter. 

Enkelte byggevarer har en lang rekke egenskaper som kan påvirke kvalitet, helse, miljø og sikkerheten i et bygg. For hver produktkategori trenger vi kunnskap om hvilke egenskaper som endres mest med tid og bruk. Samtidig må vi finne ut hvordan vi verifiserer restlevetid og ytelser på en kostnadseffektiv måte. Kanskje trenger vi ikke å teste alle egenskapene for alle byggevarene like nøye, og kanskje trenger vi ikke å teste alle produktene av den samme typen fra et spesifikt bygg. Men vi må vite hva vi må teste, og hvordan.

Fra pilotprosjekter til profesjonell praksis

I dag er omfattende ombruk begrenset til enkeltstående pilotprosjekter og signalbygg, ofte drevet av ildsjeler og markedsføringsmotiver. Dette gir verdifull erfaring, men er ikke nok til å etablere en bærekraftig og skalerbar verdikjede. For å lykkes må vi gjøre det enklere og mer lønnsomt å velge brukt. Det er ofte både billigere og tryggere å rive enn å demontere og ombruke materialer. Dette må endres, og da trenger vi:

  • Klare regler og insentiver til ombruk
  • Tilpasning av nye byggevarer med tanke på fremtidig ombruk
  • Profesjonalisering av aktørene i verdikjeden og løsninger for dokumentasjon av egenskaper

EU har allerede satt i gang arbeidet med å stille krav til ombruk, blant annet gjennom ny byggevareforordning  og økodesignforordningen , som omfatter dokumentasjon, ombrukbarhet og sirkulære egenskaper. Norge må være forberedt, eller risikere å bli påtvunget løsninger vi ikke er klare for. 

Fremtiden tilhører de fremsynte

Norges mål om å kutte 55 % av sine klimagassutslipp innen 2030 er ambisiøst, og forslaget om å kutte 70-75 % innen 2035 kan virke radikalt . Siden 2020 har vi i snitt bare kuttet 2 % årlig. Samtidig finnes det enorme ressurser i eksisterende bygningsmasse som venter på å bli utnyttet. 

Å gjennomføre de nødvendige endringene, både i næringen og hos myndighetene, krever mot og langsiktighet. Men det er også en mulighet. De aktørene som handler nå, vil være blant dem som tar ut gevinsten i fremtidens byggenæring.

Referanser

Utforsk fagområdene

Kontaktperson