Dette kan være gode nyheter for blant annet ladeaktører og tungtransportnæringa. Dagens ladetilbud, spesielt for tungtransport, er nemlig ikke godt nok. Og mange steder er det vanskelig for ladeoperatører å få nett-tilknytning fordi strømnettet er fullt – det er ikke plass til å overføre mer strøm – og dermed heller ikke plass til nye strømkunder. Men er det likevel mulig å få til?
De nye veilederene kommer i form av RENblad. De guider nettselskapene når de skal vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å si ja til den mengden strøm kunden ber om. Dette vurderes opp mot den totale kapasiteten i strømnettet og hvordan de eksisterende kundenes strømforsyning kan påvirkes negativt av at det kommer en ny kunde inn på det samme nettet.
Mange ulike praksiser
I dag gjøres slike vurderinger av om det er driftsmessig forsvarlig (DF) å tilknytte nye kunder på ulike måter og med forskjellige kriterier som varierer fra nettselskap til nettselskap, viser en gjennomgang som SINTEF gjorde i forbindelse med forskningsprosjektet FORSEL.
– Gjennomgangen vår viste også at dagens praksis ikke tar hensyn til spørsmålet om risiko, sier seniorforsker Iver Bakken Sperstad SINTEF Energi.
Han har ledet forskningen i FORSEL, som er et innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) støttet av Norges Forskningsråd. REN er eier av prosjektet, og seks nettselskap deltar, med mål om å gjøre det mulig å elektrifisere samfunnet hurtigere, rimeligere og med akseptabel risiko for avbrudd.
FORSEL har siden oppstarten i 2023 jobbet med å utvikle verktøy og metodikk som hjelper nettselskapene både med å utnytte muligheter for fleksibilitet i strømnettet og til å ta gode valg med tanke på framtidig belastning og tilknytning av nye strømkunder i strømnettet.
– Veilederen for hvordan nettselskap kan gjøre en vurdering av hva som er driftsmessig forsvarlig kan bidra til bedre utnyttelse av nettet. Med veilederen får nettselskapet bedre oversikt over hvilke forutsetninger de legger til grunn og de kan bli mer bevisste på hvilke sikkerhetsmarginer de legger inn i de ulike stegene av vurderingen, sier Sperstad.
Veileder for driftsmessig-forsvarlig-vurdering
De nye veilederne er utviklet av SINTEF i samarbeid med nettbransjen og er å finne i to nye RENblad. RENblad er retningslinjer for nettbransjen som sikrer at de jobber etter beste praksis.
Allerede 1. januar 2026 kommer det en forskriftsendring basert på Regjeringens handlingsplan fra 2023, der det ble påpekt at vurderingene om hva som er driftsmessig forsvarlig er lite transparente og at regjeringen derfor ønsker at nettselskapene skal offentliggjøre prinsippene for vurderingene. Fornybar Norge har sammen med bransjen utarbeidet et forslag for hvordan nettselskapene kan informere rundt sine prinsipper.
– Det er viktig at nettselskapene framstår som mer enhetlige som bransje slik at nettkundene opplever at de får lik behandling, og blir vurdert ut fra de samme prinsippene uavhengig av hvor i landet de søker om nett-tilknytning. God dialog med nettkunden er også viktig slik at vi unngår misforståelser, sier Stig Julius Haugen som jobber med nettanalyser og kundetilknytning i nettselskapet Linja.
Det første av de to RENbladene beskriver prinsippene som bør følges i en DF-vurdering samt mulige forutsetninger og kriterier som kan legges til grunn.
– Når de nye forskriftskravene trer i kraft fra nyttår, med offentliggjøring av prinsipper for DF-vurdering og kundens rett til innsyn, blir det avgjørende at bransjen håndterer dette på en mest mulig lik måte. Resultatene fra FORSEL gir et solid grunnlag for hvordan dette kan praktiseres internt, sier André Indrearne, avdelingsleder i REN.
Han mener at FORSEL-prosjektet har svart ut et sentralt behov i bransjen
– De siste årene har nettkapasitet og nettutnyttelse blitt en av de mest omtalte problemstillingene i norsk energi- og industripolitikk. FORSEL har satt et tydelig fokus på behovet for økt nettutnyttelse – og samtidig løftet frem hvor avgjørende det er å forstå og håndtere risikoen som følger med. Skal vi få plass til mer kapasitet i nettet, må vi både bruke ressursene smartere og ha gode metoder for å vurdere konsekvensene, sier Indrearne
Veileder for tilknytning med særlige vilkår
Dersom det viser seg at det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til en ny kunde, gir det andre RENbladet råd om hvordan det likevel kan være mulig å gi tilknytning gjennom egne avtaler kalt tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket.
Dette er frivillige avtaler der den nye strømkunden likevel får lov til å koble seg til strømnettet hurtigere enn å kanskje måtte vente noen år før nettets kapasitet er bygget ut. Men avtalen kan da handle om at denne kunden for eksempel må koble ut på visse tidspunkt eller dersom det oppstår feilsituasjoner der det ikke er nok kapasitet i nettet.
– Dette RENbladet vil gjøre det enklere for nettselskap å ta i bruk slike vilkårsavtaler. Det gir en oversikt over de viktigste strategiske vurderingene og valgene nettselskap bør gjøre når det gjelder tilknytning med særlige vilkår. Dette kan for eksempel være i hvilke tilfeller slike avtaler bør tilbys, hvordan avtalen skal utformes og om nettselskapet er forberedt på å håndtere flere slike avtaler, sier Sperstad.
Å ha en strategi for tilknytning med vilkår, der de generelle vurderingene er gjort i forkant, vil gjøre det enklere for nettselskapene, som da slipper å gjøre alle vurderingene i hvert enkelt tilfelle.
Risiko - kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens
I tillegg til de to RENbladene har FORSEL også arbeidet mot en mer risikobasert metodikk for vurderinger av tilknytning av nye kunder.
I regjeringens handlingsplan fra 2023 påpeker de at det er «viktig at nettselskapene har et bevisst forhold til risiko som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens, i sin vurdering av om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig eller ikke. Spørsmålet om hvor mye det er plass til i nettet er også et spørsmål om hvor mye risiko nettselskapet aksepterer».
– Nettselskaper bør bevege seg fra de rent konsekvens-baserte kriteriene for DF-vurdering som oftest brukes i dag til mer risiko-baserte kriterier. Dette vil bidra til en mer samfunnsmessig rasjonell avveining mellom hvor nyttig det er å gjøre mer nettkapasitet tilgjengelig for strømkunder sett opp mot de potensielle samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømbrudd. Samtidig vil nettselskapene få bedre kontroll på hvilken avbruddsrisiko de er utsatt for, på vegne av strømkundene sine, sier Sperstad.
I årene fremover må nettselskapene begynne å regne mer på avbruddsrisiko og finne ut hvor deres grenser går. Det er ikke så lett å finne disse grensene, men det samfunnsøkonomiske perspektivet må ligge bak; hvor skal det bygges nytt nett og ikke? Og hvor mye nett må bygges for å ivareta en akseptabel leveringspålitelighet. Arva er et av nettselskapene som har jobbet en del med en ny tankegang rundt risiko de siste årene:
– I Arva har vi innført en metode i DF-vurdering for høyspenning-distribusjonsnett for å regne på leveringspåliteligheten. Vi har også fått etablert et DF-kriterium basert på forventede avbruddskostnader. Kriteriet gjør det mulig å kvantifisere risikoen ut fra geografiske forhold og kundebehov på en lik måte i hele distribusjonsnettet, slik at vi ikke investerer store summer der kundene får en relativt moderat forbedring i leveringspåliteligheten, sier kraftplanlegger Sindre Winsnes Nordhagen, i Arva
For å ta i bruk mer risiko-basert drift og planlegging av nytt strømnett trenger nettselskapene blant annet nye insentiver. Det er også behov for bedre datakvalitet for feilstatistikk. Nettselskaper bør starte å ta i bruk mer risiko-baserte kriterier som alternativ til strengt konsekvens-baserte kriterier. Dette kan gjøres gradvis ved å starte med relativt enkle kriterier som tar utgangspunkt i kriteriene som brukes i dag.
Det er også behov for videre arbeid på dette området:
– Både vi forskere og nettbransjen må se mer på hvordan vi kan komme videre med å ta i bruk risikobasert drift og planlegging. Vi må utforske hvordan nettselskaper kan sette kriteriene sine for avbruddsrisiko når de skal tilknytte nytt strømforbruk, og hvordan metodikk og praksis for nett-tilknytning kan videreutvikles for å være bedre i samsvar med målet om samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet, sier Sperstad.
De to nye RENbladene dannet bakgrunn for fagsamlingen for nett-tilknytning i slutten av november 2025. Fagsamlingen var et samarbeid mellom forsknings- og utviklingsprosjektene IPN FORSEL, Grønn-plattform-prosjektet MegaCharge og Pilot E-prosjektet MaksGrid. Samlingen markerte også avslutningen av FORSEL.
Her kan du lese oppsummeringen av disse to fagdagene.
Les mer om veilederne på RENs nettsider.
