Oslo har høye klimaambisjoner. Byen skal bli så godt som utslippsfri innen 2030, og har allerede redusert utslippene med tretti prosent siden 2009. I tillegg til å fjerne utslipp fra avfallsforbrenning, er det mest å hente på å elektrifisere transport, havnedrift og byggeplasser.
SINTEFs konsekvensutredning om elektrifisering la i sin tid grunnlaget for etableringen av utslippsfrie byggeplasser i Oslo.
– Utredningen viste at klimautslippene fra fossildrevne maskiner på byggeplass er større enn hva man tidligere hadde antatt, sier SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik.
Og siden 2016 har Oslo kommune gått foran i utviklingen, og satt krav om elektriske maskiner. I dag er 85 prosent av kommunens byggeplasser utslippsfrie.
– Å bytte ut dieselmaskiner med el-maskiner viste seg å være en relativt lavthengende frukt. De tekniske løsningene fungerer godt, forteller Philip Mortensen i klimaetaten i Oslo kommune.
Mindre slitne på elektrisk byggeplass
I tillegg til reduserte klimautslipp, har det vært flere fordeler ved å gå over til elektriske anleggsmaskiner: Sjåførene rapporterer selv at de blir mindre slitne, trolig fordi de elektriske maskinene bråker og vibrerer mindre og slipper ut mindre luftforurensning på byggeplassen.
– Mindre støy og forurensning har også vært positivt for næringsliv og ulike tilbud rundt byggeplassene. Vi ser at barnehager og kafeer kan fortsette driften som før. Det ville de ikke gjort med en fossildrevet byggeplass som nabo, sier Sofi Halling i klimaetaten i Oslo kommune.
Usikkert marked for el-maskiner
For å vise at elektriske byggeplasser fungerer, har det vært helt nødvendig at kommunen har stilt krav til utbyggere.
– For tungtransporten kan veibruksavgift og bompenger framskynde overgangen til elektriske kjøretøy. Men vi har ikke tilsvarende økonomiske insentiver for elektriske anleggsmaskiner, verken i Norge eller i EU. Derfor er markedsutsiktene mer usikre, påpeker Marianne Kjendseth Wiik.
Norge produserer ikke anleggsmaskiner, vi må importere både maskiner, utstyr og deler. Vi kan fortsette å bygge om fossildrevne anleggsmaskiner til el-drift dersom etterspørselen øker her hjemme. Men serieproduksjon av elektriske maskiner settes først i gang når det finnes et internasjonalt marked.
– Derfor er vi avhengig av å få en global etterspørsel etter utslippsfrie maskiner. Vi å jobbe for å forberede markedet, skape trygghet og forutsigbarhet, sier SINTEF-forskeren.
– Da er offentlige anskaffelser et godt virkemiddel, og det er viktig med stabilitet uavhengig av politisk ledelse, supplerer Halling.
Innkjøpsmakt er et kraftig virkemiddel i det grønne skiftet
Byer er store innkjøpere, 12 prosent av EUs BNP er offentlige innkjøp, og byene kan bruke denne innkjøpsmakten til å sette klimakrav i offentlige anskaffelser, og dermed fremme overgangen til grønnere varer og tjenester. Oslo er det nest største offentlige markedet i Norge.
– Vi ønsker å være en foregangskommune, og vi har mulighet til å pilotere og teste ulike grep og løsninger så andre kan komme etter, sier Halling.
Slik påvirkes strømnettet
Ved å kreve at kommunale byggeplasser drives uten dieselmaskiner, har Oslo vist at det er teknisk gjennomførbart. Men når alle byggeplasser i Oslo, også de private, etter hvert skal bli elektriske, blir det en utfordring for strømnettet. Da må strømmen brukes smartere.
SINTEF har vært med på å kartlegge hvordan arbeidet på byggeplass påvirker nettet, og har identifisert ulike grep for å belaste strømnettet minst mulig.
– Det viktigste er å planlegge arbeidsdagen og byggeaktivitetene godt for å utnytte effekt på best mulig måte, sier Kjendseth Wiik.
Helt konkrete tiltak er å lade batteriene før de er tomme og unngå tomkjøring. Det kan være å lade maskiner om natten, når belastningen på nettet er lav. Det handler også om å planlegge byggeprosessen slik at de mest energikrevende operasjonene, som bruk av gravemaskin, ikke legges til de kaldeste vinterdagene.
– Vi har laget en «oppskrift» på hvordan man rigger en anleggsplass best mulig, så man slipper å finne ut av alt på egen hånd, forteller forskeren.
Erfaringene fra Oslo kommune er nå oppsummert i to veiledere, for byggeplass og anleggsplass.
Veilederne er utviklet av Hafslund Rådgivning, SINTEF og Klimaetaten for andre byggherrer og entreprenører, kommuner som private, som skal bygge utslippsfritt. Veilederne er også blitt oversatt til flere språk, nå sist til kinesisk.
Erfaringene fra Oslo skal hjelpe andre byer
Men selv ikke Oslo kan endre verden alene. For at hele verdikjeden skal bli med, må det satses internasjonalt. Da er deltakelse i EU-finansierte FoU-prosjekter gunstig for kommunen.
– For det første får vi støtte til å utvikle løsningene vi trenger for å gjøre Oslos byggeplasser elektriske. I tillegg er det viktig for oss å få med andre europeiske byer på klimareisen. Vi er helt avhengig av en internasjonal satsing for å gjøre teknologien rimeligere og mer tilgjengelig, sier Halling.
Med utgangspunkt i Oslos erfaringer, bidrar SINTEF nå med å utvikle en verktøykasse for grønne anskaffelser.
– Verktøykassa som utvikles, må ta høyde for ulike lovverk og ulik kultur, vi kan ikke uten videre kopiere klimatiltak fra en by til en annen, sier seniorforsker Aileen Yang i SINTEF.
Et eksempel er markedsdialog i forkant av anskaffelser. Dette er vanlig praksis i Norden, men ikke i Øst-Europa eller Tyskland.
I prosjektet GRIP samarbeider Oslo derfor med Aachen i Tyskland og Kosice i Slovakia, for å se hva som er mulig å gjennomføre der, og for å synliggjøre hvor potent offentlige anskaffelser er som virkemiddel.
Verdifullt å ha med forskere
De EU-finansierte prosjektene GRIP og PURE ledes av Oslo kommune, og SINTEF er med som forskningspartner.
– Vi ser stor nytte av å ha med SINTEF med sin lange erfaring og opparbeidede kunnskap inn i prosjektene, sier Sofi Halling.
Forskningsinstituttet bidrar med energiberegninger, kartlegger tidligere prosjekter og effekten av ulike tiltak.
– SINTEF dokumenterer også kunnskapen og får den ut til forskningsmiljøer i Europa. Det er viktig for å få fart på utviklingen globalt, sier Halling.
