– Vi kunne ikke male den blå som en smurf. Den måtte males med tre strøk gul, reflekterende lakk slik at den er godt synlig, forteller Jan Sramota.
Han er forsker på SINTEF og en av dem som står bak redningsroboten. Den skal rykke inn etter jordskjelv, ras, flommer og andre naturkatastrofer. Når det blir for usikkert eller for mange steder å håndtere på én gang for redningsmannskapene, kan de slippe løs de gule smurfene.
Hjelper redningshundene
– Når et jordskjelv rammer, er det ikke tid til å søke gjennom hver eneste bygning med én gang. Du må bestemme hvor det sannsynligvis er flest overlevende og begynne der, forklarer Sramota.
For å finne de overlevende, bruker redningsmannskapene gjerne hunder.
– Problemet er for det første at omgivelsene ikke er så trygge for hunder. Det er mye knust glass, skarpe objekter og kanskje gass som lekker. Det andre er at hundene trenger pauser. En halvtimes søk er veldig anstrengende, så da må hunden hvile, sier han.
Norsk-japansk samarbeid
Smurfen er bare en av mange løsninger som utvikles i et europeisk forskningsprosjekt. Det heter CURSOR, og SMURF skrives gjerne også med store bokstaver og er en forkortelse for «Soft Miniaturised Underground Robotic Finders».
– Det er en liten robot som er utviklet helt fra grunnen, sier Jan Sramota. SINTEF har samlet teknologien som er brukt i den, mens forskerne på Tohoku-universitetet i Japan har bygd selve roboten.
Nysgjerrige skolebarn ville gjerne hilse på “smurfen” som er designet for å redde liv. Foto: Emma Sæter
– Når bygningene raser sammen, forsvinner kommunikasjonen også. Du må ha med deg alt. Én del av prosjektet fokuserer på droner som bare flyr opp og står stille over området med kameraer, kommunikasjon og lys som er skarpe nok til å gjøre natt til dag, forteller Sramota.
Slippes fra droner
Droner tar også i bruk for å slippe ned smurferobotene. Dermed kan letingen etter overlevende begynne lenge før redningsmannskapene har funnet ut at det er trygt å gå inn i ruinene. Hjulene på smurfene er laget for å tåle at de slippes ned på bakken.
Smurfene er utstyrt med lys, vanlig kamera, infrarødt kamera som ser varme og en luktsensor som lukter forskjell på mennesker og dyr og på levende og døde. Dessuten har de toveiskommunikasjon. På den måten kan innsatslederen snakke med dem som er funnet, høre hvordan de føler seg og få enda bedre grunnlag for å finne ut hvem som skal reddes ut først.
Blir en billig løsning
En av tingene som forskerne har lært i løpet av prosjektet, er at robotene skal være små og billige. Nå kommer prislappen til å ligge rundt 50.000 kroner når de kommer i serieproduksjon.
Fakta om prosjektet :
CURSOR er en forkortelse for Coordinated Use of miniaturised Robotic equipment and advanced Sensors for search and rescue OpeRations.
- EU-finansiert prosjekt som utvikler nye verktøy for raskere og tryggere søke- og redningsaksjoner.
- Prosjektet kombinerer miniatyrroboter, droner og avanserte sensorer for å finne overlevende etter katastrofer.
- I prosjektet samarbeider forskere og næringsliv i sju europeiske land og Japan.
- Ledet av Technisches Hilfswerk (THW), som er det tyske sivilforsvaret.
- SINTEF er norsk deltager.
– Tidligere prøvde vi alltid å gjøre en robot så god at den aldri skulle sette seg fast. Det gjorde dem veldig dyre, og de setter seg alltid fast før eller senere. Derfor fokuserte vi på mengde og at de ikke skulle være så dyre at redningsmannskapene er redde for å miste dem, sier Sramota.
Han har hørt om hvordan de som skal prøve å redde liv etter en ulykke, har kravlet inn i utrygge områder fordi de tror det kan være noen der.
– De har risikert livet for å komme tre meter lenger inn og kikke ned i et hull der det kanskje kan være noen. Nå kan vi sende en robot i stedet. Du risikerer 50.000 kroner i stedet for livet til en person, sier han.
Testet i Trondheim
Jan Sramota trekker frem at prosjektet har latt dem som faktisk er der for å redde liv, være med og få muligheten til å teste både smurfene og de andre oppfinnelsene i CURSOR-prosjektet.
– For eksempel har vi fått testet smurfene sammen med Trøndelag brann- og redningstjeneste da de hadde øvelse for å finne overlevende i en bygning som hadde kollapset, forteller han.
Robotene har vakt så mye oppsikt at de var et av ytterst få forskningsprosjekter som ble stilt ut på EU-paviljongen på verdensutstillingen Expo i Osaka i sommer.
– Det er ganske spesielt å bli invitert dit, ja, innrømmer Sramota i SINTEF.
Her kan du se roboten i aksjon hos Trøndelag brann- og redningstjeneste:
