Har du noen gang tenkt på hvordan du kan hjelpe dine besteforeldre eller eldre naboer å forebygge brann? Vet du om naboene dine er i stand til å evakuere hvis det bryter ut en brann? Snakker dere om forebygging og brannsikkerhet, og hva dere gjør hvis det brenner?
Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper viser at tre av fire som årlig omkommer i brann tilhører en risikogruppe.
Stortingsmelding nr. 16 (2023-2024) om brann- og redningsvesenet, har en nullvisjon for omkomne i brann, og flere tiltak som retter seg spesielt mot risikoutsatte grupper.
Som samfunn har vi et ansvar for å bidra til å redusere faren for at aleneboende eldre og andre i risikogruppene omkommer i dødsbranner.
Eldre og aleneboende har større risiko for å omkomme i brann
«Bu trygt heime-reforma» har som overordnet mål at eldre skal kunne bo trygt hjemme, og utsette behovet for sykehjemsplass. Samtidig viser dødsbrannstatistikken for Norge at eldre og aleneboende har en større risiko for å omkomme i brann enn andre grupper.
Bedre brannsikkerhet for risikoutsatte personer er derfor et viktig mål for vår pågående forskning i Fire Research and Innovation Centre (FRIC). Senteret tar sikte på å undersøke hva som ligger bak den dystre statistikken, og hvordan vi kan forhindre slike dødsfall.
34 prosent av alle hjemmeboende eldre, 25.600 eldre over 90 år, bor alene. En av fire aleneboende eldre har heller ingen familie i nærheten, viser tall fra SSB.
Fellesskapsorienterte boformer er svar på flere samfunnsutfordringer
Norge står overfor store samfunnsutfordringer knyttet til en aldrende befolkning, økende ensomhet i flere aldersgrupper og en mindre andel yrkesaktive som skal finansiere fremtidens omsorgstjenester.
I dagens samfunn lever vi segregerte liv der det er lite kontakt mellom eldre og yngre. Folk trenger folk, og boligløsninger der generasjonene har nytte av å bo nærmere hverandre kan gi en vinn-vinn-effekt.
Eldre kan oppleve høyere livskvalitet og mestring ved at de også kan være til nytte for andre gjennom tilstedeværelse for familier og barn, samtidig som det vil være en trygghet for dem selv .
Tradisjonelle brannsikkerhetstiltak er ikke nok
Risikobildet for utsatte personer er sammensatt. Når det gjelder aleneboende eldre, er det mye som kan påvirke muligheten til å forebygge, oppfatte eller evakuere fra en brann.
Hva skjer for eksempel dersom røykvarsleren uler, men ingen hører den? Eller om den kognitive evnen er svekket, og personen ender opp med å bli forvirret?
Hjelper det at man forstår at brann har brutt ut, hvis man ikke kan komme seg i sikkerhet på egen hånd eller redde seg selv?
Dette er utfordringer som kan oppstå når eldre mennesker bor alene. Lovpålagte brannsikkerhetstiltak må være på plass, men er ikke alltid tilstrekkelige for at eldre skal kunne bo trygt hjemme. Det er nødvendig å tenke nytt og individrettet rundt eldre personers brannsikkerhet.
Flere risikofaktorer
Eldre mennesker kan ha helseutfordringer som gjør dem mer sårbare. De kan ha større sannsynlighet for å forårsake en brann, og samtidig begrenset evne til å forebygge, oppdage, varsle og evakuere ved egen hjelp.
Risikoen øker med alderen, og lignende risikofaktorer finnes også hos personer med psykiske lidelser eller rusutfordringer.
Aktuelle innsatsområder for økt sikkerhet kan for eksempel være tilgjengelighet i boliger – som legger til rette for trygg evakuering og bedre fremkommelighet ved nødssituasjoner, brannsikkerhet, forebygging, opplæring og hjemmebesøk.
Regelverk, organisatoriske tiltak og fellesskapets egenberedskap
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til brukbarhet, tilgjengelighet og sikkerhet i boliger. Kravene i TEK til universell utforming har blant annet bidratt til økt areal på bad og soverom, bredere dører og trinnfrihet i en rekke nye boliger. I nye boligbygg med heis, gir krav om automatisk brannslokkingsanlegg økt sikkerhet.
Krav om heis bidrar til at personer med nedsatt førlighet kan bo i alle boliger. Samtidig må det tas høyde for at heis normalt ikke kan benyttes ved brann, og at enkelte personer ikke klarer å evakuere på egen hånd.
Trinnfrihet, brede dører, bedre plass i gangen og løsninger for veifinning kan styrke brannsikkerheten, men slike tiltak har begrenset effekt dersom personen ikke oppfatter faren eller ikke er fysisk i stand til å evakuere.
En bærekraftig boligpolitikk bygger på fellesskap. En NIBR-rapport fra 2025 viser at eldre som bor i sosiale boformer rapporterer om økt livskvalitet og sosial deltakelse. Dette støtter tanken om at slike boformer kan bidra til at folk bor hjemme lenger (Zeiner og Herlofsen, 2025).
Likevel bor mange i boliger som ikke legger til rette for fellesskap. Brannsikkerhet bør være et viktig tema i eldreboligprogrammet fra Husbanken, som er en del av Bo trygt hjemme-reformen.
Tiltak for å redusere risiko
En god brannforebyggende tilnærming for eldre krever bred og samordnet innsats, med risikoreduserende tiltak som iverksettes på statlig, kommunalt og individuelt nivå. Hvordan vi bor og hvilke løsninger som er med på å bygge fellesskap og nettverk i boligområder, har også stor betydning for egenberedskap i kriser.
Lokalt bør boliger og nabolag utformes slik at det legges til rette for sosial kontakt.
I nabolag der beboerne kjenner hverandre og har innsikt i hverandres behov og utfordringer, er det sannsynligvis større sjanse for å unngå at det oppstår branner der liv går tapt.
Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen, og gjengis her med tillatelse.
Referanser
Wågø, S., Gorantonaki, E. & Høyland, K. (2021). Kollektive boformer – et svar på noen av dagens samfunnsutfordringer? En studie av Villa Holmboe i lys av andre kollektive boligløsninger
Aamodt, E., & Skilbred, E. S. (2024). Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2015-2020
Zeiner, H. H. & Herlofson, K. (2025). Sosiale boligløsninger for eldre – Erfaringer og utfordringer
