Arrangementet ble organisert av Grønn Plattform-prosjektet ZeroKyst, med flere innlegge fra forskningsdelen (KSP), som ledes av SINTEF Energi. Temaet var hvorvidt sjømatnæringen er på vei inn i en bakevje – eller om det grønne skiftet faktisk skyter fart.
Forskning på ladeplugger og brenselceller
Nina Thomsen fra SINTEF Energi presenterte prosjektets laboratorietester av ladekontakter for maritime miljøer. Kontakter som ble utsatt for salttåke fikk høyere motstand enn de som ikke var det, men «økningen var ikke tilstrekkelig til å forårsake alvorlige feil i faktisk drift», forklarte Thomsen. Resultatene gir viktig kunnskap om hvordan landstrøms- og ladesystemer kan tilpasses tøffe kystklima.
Fra SINTEF Industri viste Katie McKay hvordan ulike driftsprofiler påvirker levetiden til brenselceller. «Langvarig, jevn drift gir best levetid, mens mer dynamiske profiler kan redusere levetiden med en faktor på fire,» sa McKay. Likevel peker resultatene på at PEM-brenselceller har et stort potensial i maritim sektor, med forventet levetid på opptil 60 000 timer.
Kraftbehov i havnene
Hvordan møte et økende kraftbehov i kystsamfunnene? Andrei Morch fra SINTEF Energi fortalte hvordan forskningsdelen av ZeroKyst har kartlagt energibruken i tolv havner i Lofoten. Case-studier fra Napp og Værøy viser store variasjoner og understreker behovet for både hydrogen og nettilpasning for å sikre forsyning.
Hva må til for å få fart på overgangen?
Fra Grønt Skipsfartsprogram pekte Eirill Mehammer på at et positivt business case og akseptabel risiko er avgjørende for rederiene. Hun presenterte konkrete forslag for å tette kostnadsgapet mellom grønt og fossilt drivstoff, som CO₂-fond, subsidierte byggelån og differansekontrakter. Mehammer har tidligere vært forsker ved SINTEF Energi, og var sentral i arbeidet med å utforme ZeroKyst-søknaden.
Karoline 2 – ny teknologi på vannet
Et høydepunkt under arrangementet var presentasjonen av Karoline 2, et fiskefartøy bygget av Selfa Arctic og lansert dagen før. Fartøyet er verdens første elektriske snurrevadbåt, og er bygget for å kunne ta i bruk hydrogen når regelverk og infrastruktur er på plass. «Båten er ferdig bygget og klargjort for hydrogen, men godkjenningsprosessene har vært langt mer krevende enn forventet,» sa prosjektleder Erik Ianssen.
Karoline 2 er 12,99 meter lang, har en elektrisk motor på 200 kW, 400 kWh batteri og dieselaggregat som reserve. Fartøyet skal fungere som en teknologidemonstrator og læringsplattform for hele næringen.
