Til hovedinnhold
Norsk English

Snart kommer du kanskje til å koke kaffe med elbilen

Når panelovnene blir kalde, internett er nede og platetoppen er død er det fint lite du kan gjøre. – Heldigvis skjer det sjelden, men elektrifiseringen av samfunnet legger sterkt press på forsyningssikkerheten, sier sjefforsker Gerd Kjølle (t.h.). Her er hun sammen forskerkollegene Henning Taxt og Maren Istad. Foto: Daniel Albert
Når panelovnene blir kalde, internett er nede og platetoppen er død er det fint lite du kan gjøre. – Heldigvis skjer det sjelden, men elektrifiseringen av samfunnet legger sterkt press på forsyningssikkerheten, sier sjefforsker Gerd Kjølle (t.h.). Her er hun sammen forskerkollegene Henning Taxt og Maren Istad. Foto: Daniel Albert
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?

– Heldigvis mister vi sjelden strømmen. Men forsyningssikkerheten står foran store utfordringer, sier sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF Energi.

99,98 prosent av tiden er det strøm i kontakten i Norge. I gjennomsnitt er strømmen borte to-tre timer per år.

– De regionale forskjellene er store, mange opplever aldri et strømbrudd. Strømmen er hyppigst borte i Nord-Norge, på kysten og på Sørlandet når det kommer store snømengder og det er sterk vind, slik vi har sett i vinter. Det er først og fremst været som forårsaker strømbrudd, sier Kjølle.

Sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF Energi. Foto: Daniel Albert

Sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF Energi leder også forskningssenteret CINELDI, som utvikler løsninger for mer miljøvennlig energi. Foto: Daniel Albert

Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising er de vanligste grunnene.

– Været får vi ikke gjort noe med. Og klimaendringer og mer ekstremvær kan føre til ekstraordinære hendelser og større risiko for strømbrudd. Utfordringen er å gjøre strømforsyningen mest mulig motstandsdyktig mot uvær og alle andre trusler, sier Kjølle.

Strømforsyning under press

Målet om 55 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2030 og et nullutslippssamfunn i 2050 betyr at Norge står foran en storstilt elektrifisering. Behovet for å bygge ut kraftproduksjonen og strømnettet er stort.

 – Jeg tror solenergi er den raskeste måten for å skaffe mer kraft lokalt. Men det holder ikke bare med små anlegg på hustak.

– Mer og mer knyttes til nettet. Transporten og oljevirksomheten elektrifiseres, og næringslivet etterspør svært mye energi. Eksisterende industri skal elektrifisere, samtidig som det er store planer for nye kraftkrevende virksomheter som datasentre og batterifabrikker.

– På flere områder er det snakk om en flerdobling i behovet. NVE regner med at Norge vil ha et underskudd på kraft i 2027-2030. Kapasiteten på strømnettet og behovet varierer mye etter hvor i landet man er, men samlet sett må nettet utvides kraftig.

Det virker som en del av planene om gigantfabrikker for batteriproduksjon er litt luftige?

– Enig i det. Men så må vi huske at ikke alle prosjekter er modne ennå. Alt tyder på at det vil bli en betydelig vekst i ny kraftkrevende industri.

Rekker vi å elektrifisere fort nok?

– I alle fall ikke med større vann- eller vindkraftanlegg. Konsesjonsprosesser tar årevis med saksbehandling. Det kan gå syv-ti år fra planlegging til realisering. Noen prosjekter ligger i løypa, men langt fra nok for å dekke behovet man regner med kommer. Å bygge ut sentralnettet er heller ikke snargjort. Det kan ta 10-15 år å bygge ei ny linje.

– Med litt raskere prosesser kan oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk gi mye kraftproduksjon, og det er stort potensial for å utvide effekten. Skal elektrifiseringen skje i det tempoet som skal til for å nå klimamålene, må vi også se på andre energikilder og løsninger, forklarer sjefforskeren.

Sola kan levere

Vindkraftutbygging på land har møtt sterk motbør og fikk en bråstopp som har vart i flere år. Planene om vindkraftutbygging i Finnmark ser midlertid ut til å gå videre. Havvind vil ikke ha særlig betydning før 2030.

– Jeg tror solenergi er den raskeste måten for å skaffe mer kraft lokalt. Men det holder ikke bare med små anlegg på hustak. Store solcelleparker må bygges. Så spørs det hvordan folk stiller seg til det. Det er ikke sikkert det er like populært overalt.

Bedre styring og utnyttelse

Sjefforsker Gerd Kjølle er ikke i tvil om at dagens produksjon og fordelingsnett kan utnyttes bedre, mens vi venter på utbygging av nytt strømnett og mer kraftproduksjon:

– Det er faktisk mye vi ikke vet om tilstanden i strømnettet. Derfor har vi statiske grenser som er konservativt satt for sikkerhets skyld. Med digitalisering og sensorer får vi et mye klarere bilde av hva som produseres og forbrukes, og hva som flyter i nettet, sier forskeren.

– Digitale midler og automatikk gir en bedre og mer fleksibel styring og regulering av energiflyten. Sola skinner når vi trenger lite kraft, men i stedet for umiddelbart å sende den uregulerbare solenergien ut på nettet, kan den kanskje brukes til å lade batterier eller forsyne ladestasjoner for el-biler.

Slik kan vi altså spare på regulerbar vannkraft og utnytte det nettet vi har bedre. Et ladeselskap har allerede fått på plass en stasjon som bruker batteri og solceller til lading av el-biler – i tillegg til forsyning fra strømnettet.

Vet vi ikke hvor mye kapasitet nettet har?

– Nei, vi har lite kunnskap om hva som er den faktiske kapasiteten i strømnettet til enhver tid. Vi vet at det er ledig kapasitet som kan hjelpe oss. Kanskje tåler nettet mer enn vi tror. Så spørs det om en hardere utnyttelse gå utover forsyningssikkerheten. Dette trenger vi å finne ut mer om.

 – Det er faktisk mye vi ikke vet om tilstanden i strømnettet. Derfor har vi statiske grenser som er konservativt satt for sikkerhets skyld. Med digitalisering og sensorer får vi et mye klarere bilde av hva som produseres og forbrukes, og hva som flyter i nettet.

Gerd Kjølle påpeker at det er mye å vinne på å redusere effekttoppene, som å lade bilen om natta når forbruket er lavt. Her kan intelligent styring bidra mye. I perioder med kraftunderskudd og manglende kapasitet i nettet kan det også bli aktuelt for nettselskapene å ha kontrakter med næringslivet om å flytte eller kutte forbruket.

– Vi kommer ikke utenom at politikere, allmennheten og nettselskapene trenger mer kunnskap om hvordan strømnettet vil håndtere de store endringene og utfordringene som følger med elektrifiseringen, klimaendringene og andre trusler, svarer SINTEF-forskeren.

Baksiden av medaljen er økt sårbarhet

– Elektrifisering for å nå klimamålene kan altså gå på bekostning av forsyningssikkerheten?

– Det kan den. Større sårbarhet er baksiden av medaljen. Når vi presser hardere, når kraftsystemet kjøres nærmere grensen og kompleksiteten øker, oppstår nye sårbarheter. Samtidig blir samfunnet mer sårbart siden «alt» blir avhengig av elektrisitet. Hvis vi ikke håndterer de nye mulighetene godt nok, øker risikoen for større uønskede hendelser.

Beredskapsfakta:

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det lurt å ha en lommelykt, en batteribank for å lade telefonen, ved-, gass- eller parafinovn og ekstra drivstoff og batteridrevet DAB-radio, i tilfelle strømbrudd med lang varighet.

Koke kaffe med Tesla’en?

Sykehus, brannvarslingsanlegg og andre samfunnskritiske funksjoner har egen nødstrømsforsyning som dekker det mest nødvendige behovet når strømmen svikter. Næringslivet må selv sørge for å skaffe seg systemer for backup for strøm, særlig hvis det handler om viktige funksjoner som ikke tåler nedetid. For den enkelte forbruker er ikke det så enkelt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har noen råd. 

– Batteri for å lage mat eller varme opp boligen er neppe hensiktsmessig. Men når vi får et system for å unytte energien i el-bilens batteri har vi adskillig mer å rutte med, påpeker Kjølle.

Mindre energisamfunn er smart

Gerd Kjølle tror vi i fremtiden vil få en mer desentralisert strømforsyning.

–  Vi har store geopolitiske spenninger og må være mer på vakt – også mot det utenkelige.

– I dag bygger forsyningssikkerheten på et sterkt sentralisert kraftsystem med mer enn 300 000 kilometer overføringsforbindelser. Jeg tror utviklingen går i retning mindre strømsamfunn der for eksempel et boligområde går sammen og lager et energisystem som er mindre avhengig av nettet. Det kan styrke forsyningssikkerheten og gjøre oss mer motstandsdyktige når forsyningen fra strømnettet faller ut.

Mot en mer fleksibel kraftforsyning

– Skal vi nå klimamålene og ivareta forsyningssikkerheten til akseptabel pris, må vi gjøre mange ting. I tillegg til å digitalisere og skaffe oss oversikt over tilstanden i strømnettet, må vi ta i bruk fleksibilitet i forbruk, kraftproduksjon og energilager som batterier. Dette gir også nye muligheter for å utnytte strømnettet.

Kjølle mener det kan være mer samfunnsøkonomisk gunstig om vi blir mer selvforsynte og mindre avhengige av sentralnettet. Når lokale energisamfunn kan være mer selvforsynte vil det også bidra til å glatte ut effekttoppene.

– Vi kan differensiere forbruket, alt er ikke like kritisk. Det er ikke nødvendig å vaske klær og lade bilen akkurat når man lager middag.

Krig og cyberangrep er ikke fjerne trusler

Krigen i Ukraina har vist at kraftsystemet kan være et attraktivt angrepsmål. I 2022 lærte vi at krigshandlinger mot kraftanlegg kan skje i Europa. Krig er ikke lenger så fjernt som det en gang virket.

–  Vi har store geopolitiske spenninger og må være mer på vakt – også mot det utenkelige. Cyberangrepene har økt i omfang. Når energisystemet blir mer og mer digitalisert og komplisert, vokser også sårbarheten for slike angrep. Da må innsatsen for å øke motstandsdyktigheten bli desto større. Vi må gjøre vårt beste for å unngå at kampen for klimaet ikke truer forsyningssikkerheten. Da trengs ny kunnskap, sier sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF.

Kontaktperson