Til hovedinnhold
Norsk English

Fikk forsker til låns og fant den mest miljøvennlige måten å bygge en vegg på

Etter to år med oppsamling av data, blant annet fra prosjektene med det nye administrasjonsbygget til Reno-Vest, Stokmarknes ungdomsskole (bildet) og Åse Sykehjem, er resultatet nå klart. Foto: Hege Abrahamsen
Sortland Entreprenør og SINTEF har samarbeidet om å finne ut hva som er mest den mest miljøvennlige måten å føre opp en ny vegg på. Nå er resultatet klart.

De siste to årene har Sortland Entreprenør jobbet sammen med forskere fra SINTEF for å finne ut hvor mye klimagassutslipp oppføring av en vegg medfører. I prosessen er det sammenlignet tre ulike byggemåter; en plassbygd yttervegg, en lokalprodusert elementvegg og en elementvegg importert fra Estland.

Initiativet kom fra SINTEF, som mener næringslivet i nord må bli flinkere å samarbeide med forskermiljøene for å finne ut av problemstillinger som er relevante for dem, og prosjektet er delvis finansiert gjennom Forskningsrådets satsning «Forsker til Låns».

– Vi er glade for initiativet, og har hatt et svært godt samarbeid med forskerne Selamawit M. Fufa og Randulf Høyli i denne prosessen, sier prosjektleder Oddgeir Johnsen i Kronstein Produksjon.

Lokalproduserte elementbygg er mest miljøvennlig

Etter to år med oppsamling av data, blant annet fra prosjektene med det nye administrasjonsbygget til Reno-Vest, Stokmarknes Skole og Åse Sykehjem, er resultatet nå klart.

SINTEF-forskerne har kommet frem til at elementbygg gir mindre klimagassutslipp enn bygg som settes opp fra grunnen, og aller best ut kom de lokalproduserte elementene fra Hålogaland Element.

– Med tanke på at elementbygg er en svært effektiv og kostnadsbesparende måte for oss å bygge på, er det er gledelig at SINTEF er kommet frem til at dette også er den mest miljøvennlige måten. Det er også positivt at en lokalprodusert elementvegg i dette tilfellet kommer bedre ut enn en importert elementvegg fra Estland, sier daglig leder Andreas Einejord i Sortland Entreprenør.

– Dette har vært et interessant prosjekt som har gitt verdifulle resultater. I samarbeid med Sortland Entreprenør planlegger vi nå å skrive en vitenskapelig artikkel til den internasjonale konferansen NSB2023, forteller seniorforsker Selamawit M. Fufa i SINTEF.

Har satt søkelyset på miljø og bærekraft

Sortland Entreprenør har gjennom de siste årene satt søkelyset på miljø og bærekraft. Parallelt med dette prosjektet har de også arbeidet frem ISO 14001-sertifisering og bidratt til å utvikle felles bærekraftsmål for hele Kronsteingruppen AS.

– Alle mennesker og bedrifter har en påvirkning på miljøet. Vårt mål er å være bevisste og fokusere på hvordan vi kan arbeide smartere for å redusere denne belastningen. Til det beste for oss som selskap, våre kunder og kommende generasjoner, sier Einejord.

Fakta

  • «Forsker til låns» skal utvide nettverk, stimulere til samarbeid og gi utveksling av kunnskap mellom forskning og næringsliv.
  • Ordningen passer for små og mellomstore bedrifter som har bruk for økt forskerkompetanse internt i bedriften i en periode og for forskere som ønsker å bli bedre kjent med næringslivets utfordringer og bidra i bedrifters FoU-arbeid.
  • Eksempel på oppgaver kan være å løse konkrete FoU-behov eller å jobbe med å etablere et større prosjekt.
  • Bedriften må selv finne fram til en aktuell forsker, eventuelt med hjelp av en kompetansemegler. Det er bedriftens kompetansebehov som er utgangspunktet for samarbeidet.
  • «Forsker til låns» finansieres av Forskningsrådet, men en støttegrense på kr. 100 000 – 300 000.

 

 

 

Kontaktpersoner