Forventningene var store knyttet til eksportverdien for 2020. Da 2019 var oppsummert kunne vi konkludere med at det var satt ny rekord i form av eksportverdi for norsk sjømat. Men med pandemiens inntog i starten av 2020 måtte forventningene til økt eksportverdi i 2020 nedskaleres. Det var likevel noen positive trender som kom ut av pandemien.
Rask omstilling
Da HoReCa-segmentet stengte ned ble næringen sterkt påvirket da en stor andel av volumet selges gjennom HoReCa. Eksportverdien på høyt prisede lakseprodukter fra Norge sank i flere måneder etter mars 2020. Den samlede eksportverdien for sjømatnæringen opplevde en nedgang og endte på 105,7 milliarder kroner i 2020. Likevel så vi at næringen viste stor omstillingsevne da HoReCa-segmentet forsvant over natten. Forbrukerne handlet i større grad i dagligvarebutikker, og da ble det produsert mer ready-to-eat og økt salg via nettbutikker med levering.
EU er det største markedet for norsk sjømat. Og på tross av logistikk utfordringene pandemien førte med seg økte det totale sjømatvolumet med 4 % til det europeiske markedet i 2020 sammenlignet med året før.
Fiskerinæringen klarte seg godt
Årets oppdatering av den nasjonale betydningen av sjømatnæringen baserer seg på utviklede modellrammeverk fra datakilder fra SSB fra 2004-2020. Totalt verdiskapingsbidrag fra sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger var 95 milliarder kroner i 2020.
Målt i bidrag til BNP, opplevde sjømatnæringen i 2020 en samlet nedgang i verdiskaping på 5 % og 3 % fra henholdsvis 2019 og 2018, mens ringvirkningene fra næringen fikk en nedgang på henholdsvis 2,5 % og 0,5 %.
Den fiskeribaserte delen av sjømatnæringen hadde en positiv utvikling i 2020, mens havbruksnæringen opplevde en nedgang, og da særlig på grunn av økte produksjonskostnader og endret markedsetterspørsel som et resultat av COVID-19.
Videre arbeid
SINTEF skal følge opp de kortsiktige og langsiktige ringvirkningene av COVID-19 i mer detalj i prosjektet SEAVID19. I prosjektet vil vi studere hvordan COVID-19 har påvirket sjømatnæringen i ulike stadier av pandemien, og gi kunnskap om hvordan fremtidige kriser bør håndteres. Den makroøkonomiske utviklingen som ble analysert her er en del av det bildet.
