Vi har bare en planet, men innen 2050 vil verden konsumere som om vi hadde tre. Hvordan kan vi møte sirkulærøkonomiske utfordringer og skape bærekraft for Norge og Europa? Hvordan kan Green Deal og andre av EU-kommisjonens plattformer veilede og støtte oss?
Disse problemstillingene var utgangspunktet for en av sesjonene på toppmøtet; "EUs grønne giv: omstilling gjennom sirkulærøkonomi". Her var eksperter fra bygg og anlegg og prosessindustri invitert til å dele sine erfaringer og utfordringer.
– Sirkulærøkonomi åpner for et vell av muligheter
Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community var vert for sesjonen sammen med Helge Brattebø, professor og direktør i NTNU bærekraft.
– Sirkulær økonomi handler om hvordan vi designer, produserer, forbruker og resirkulerer våre produkter og tjenester. Derfor er industriens rolle kritisk, og sirkulærøkonomi åpner for et vell av muligheter for hva industrien kan gjøre selv, og om hvordan industrien kan jobbe annerledes med myndigheter og med høyere utdanning og forsknings- og innovasjonsinstitusjoner, for eksempel mot Horizon Europa, sa Hunnes Blakstad i sin innledning.
Utfordringer i kø
Men utfordringene står i kø. Det globale forbruket av materialer som biomasse, fossilt brensel, metaller og mineraler forventes å dobles i løpet av de neste førti årene, mens den årlige avfallsproduksjonen anslås å øke med hele 70 prosent innen 2050.
– Vi har strategier på nasjonalt nivå, planer og mange fantastiske prosjekter i forskjellige industrier. Problemet er at mye av narrativet vi hører kommer fra miljømyndighetene i medlemsstatene, men de synes ikke å vite helt hvordan dette kan gjennomføres på en sirkulær måte enda, sa William Neale, som er rådgiver for sirkulærøkonomi ved Europakommisjonens miljødepartement.
– Vi må få en større forståelse for hvordan vi tar i bruk sirkularitet, understreket han.
Samarbeid som suksessfaktor
Forskningsleder Vibeke Stærkebye Nørstebø i SINTEF holdt fram samarbeid som en viktig suksessfaktor:
– Vi har hørt mange oppstartsbedrifter, for eksempel innen resirkulering av plast og design av holdbare og gjenbrukbare plastprodukter, si at strategisk partnerskap i deres verdikjede er en nøkkel for deres virksomhet, sa hun.
– Når det kommer til løsninger som vil gi stor effekt, er det som virkelig betyr noe reduksjon av materialbruk og reduksjon av produksjon av materialer og produkter. Vi må altså designe bygninger og produkter generelt for lang og fleksibel bruk.
Også Hunnes Blakstad pekte på økt levetid som et viktig moment for å få til den grønne omstillingen som må til.
– I Norge er 25 prosent av alt avfall knyttet til byggenæringen. Dette forventes å øke med 20 prosent i 2030. For å forhindre dette og faktisk redusere avfallsmengden, må flere materialer gjenbrukes, understreket hun.
– Vi tror at 80-90 prosent av byggene vi har i 2050 allerede er bygget, og den viktigste måten å øke sirkulariteten i sektoren på er å vedlikeholde bygninger og andre strukturer og forlenge levetiden.
