Til hovedinnhold

På med syvmilstøvlene for å nå klimamål i byutvikling

Det er umulig å nå klimamål - nasjonalt og lokalt - med mindre kommunene gis større handlingsrom: Lovverket er utdatert og følger ikke teknologiutviklingen. Vil det nye Stortinget vise handlekraft?

Illustrasjonsfoto: Ilja C. Hendel

Av: forskningsleder Judith Thomsen, forsker Magnus Askeland og forsker Lars Arne Bø (SINTEF), nærings-, miljø- og samferdselsdirektør Kristian Dahlberg Hauge og byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen (Trondheim kommune)

FNs siste klimarapport varsler «kode rød» for menneskeheten. Tiåret vi er inne i er avgjørende - klimagassutslippene må ned fort og med effektive virkemidler. Innen 2030 skal norske kommuner redusere klimagassutslippene drastisk: Stavanger og Trondheim med 80 prosent, Oslo med 95 prosent. Dette er umulig innenfor dagens lovverk.

Plan- og bygningsloven vanskeliggjør kommuners muligheter til å stille krav om klimavennlige løsninger under bygging og materialvalg. Energiloven er ikke tilpasset teknologiløsninger for fleksibel energibruk mellom bygg. I kommunene ligger teknologien og kompetansen som skal til for å få ned utslippene. Dagens lovverk hindrer kommunene i å stille krav om bruk av ny teknologi. Dette må endres raskt.

EU setter tydelige politiske føringer som skal motvirke klima- og miljøtrusler. EUs taksonomi - et klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer -skal i framtiden styre kapital til miljøvennlige aktiviteter og bransjer. Dette vil i høy grad påvirke norske bedrifter. Får kommunene større handlingsrom i lovverket, bidrar det til å styrke bedriftenes konkurranseevne - lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kommunene går foran med tydelige mål og strekker lovverket for å få til framtidsrettede byutviklingsprosjekter. Likevel blir det museskritt på veien mot å nå klimamålene. Kommunene blir ofte møtt med at de må bruke offentlige anskaffelser til å sikre klimamålene. Men dette er bare relevant der kommunen selv er utbygger, noe som tilsvarer ca 20 prosent av byområdene som utvikles. Resten skjer i regi av private aktører.

Uten mulighet for å stille krav gjennom lovverket og dermed regulere markedet i en klimavennlig retning, kan markedsaktørene velge billigere og mindre klimavennlige løsninger. Utslippsreduksjonene går for tregt og markedet mister motivasjonsfaktorer for styrking av grønne konkurransefortrinn. Det nye Stortinget må velge syvmilsstøvler fremfor museskritt.

På samme måte erfarer Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) store utfordringer med å ta i bruk innovative løsninger i byutvikling. Reduserte klimagassutslipp betinger fleksible energisystemer. Disse produserer energi ut ifra tilgang på fornybare ressurser og kan forsyne et område med overskuddsenergi fra enkeltbygg. Nyskapende løsninger må til for å oppnå klimaambisjonene Norge og Europa har satt seg.

Teknologien og kompetansen har vi, men får vi brukt den? Vi trenger ikke vente på morgendagens teknologi for å redusere energibruken. Men i dag oppstår det regulatoriske utfordringer når man ønsker å realisere energieffektive løsninger for et område. Her er ett eksempel: På Brattøra i Trondheim er området tilrettelagt for samspill mellom produksjon fra solceller og fleksibelt energibruk som for eksempel lading av busser. Dette passer ikke inn i dagens regelverk, og utbyggerne må søke om midlertidig dispensasjon fra nasjonalt regelverk. Det haster med å legge til rette for forretningsmodeller som gir økonomi i bærekraftige løsninger på tvers av byggeiere.

Teknologiske endringer skjer raskt. Derfor er det relevant å stille seg spørsmålet: Hvordan kan lovverket og insentiver tilpasses slik at nye løsninger tas i bruk? Etablering av nabolag med lavest mulig klimafotavtrykk krever mer enn framtidsrettede energiløsninger. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan man ikke stille strengere krav til materialbruk, bygningsstandardog klimagassutslipp, enn det som er minimumskravene i teknisk forskrift.

Dette har Ydalir i Elverum erfart, hvor flere av de viktige kravene for å bli til et nullutslippsområde ikke kunne kreves av tomteeiere. Resultatet er at deler av området utvikles som et hvilket som helst annet byområde i Norge, med betydelig høyere klimagassutslipp enn planlagt.

Skal kommunene ha mulighet til å nå klimamål må de gis handlingsrom i plan- og bygningsloven til å stille krav til byutviklingsprosjekter. Det regulatoriske rammeverket på energisiden må støtte opp om dette. Eksisterende regelverk hindrer innovasjon og dagens forretningsmodeller undergraver lønnsomheten i nyskapende løsninger. Finnes det ikke lønnsomhet og fornuftige regulatoriske rammeverk, er det lite attraktivt for næringslivet å investere i fremtidens løsninger. Resultatet blir «business as usual». Det har vi ikke tid til.

Kronikken ble først publisert i Adresseavisen.

 

Publisert tirsdag 5. oktober 2021
Forskningsleder
905 85 022