Til hovedinnhold

Ombruk av gatestein gir stor reduksjon av klimagassutslipp

SINTEF har evaluert de tekniske, miljømessige og økonomiske aspektene ved ombruksprodukter gjennom kartlegging, laboratorieprøving, livssyklusvurderinger og kostnadsanalyse.

Ombrukt gatestein er brukt i vannrenna og ved inngangen til husene i Telthusbakken og utenfor Paulus kirke i Oslo.
Ombrukt gatestein er brukt i vannrenna og ved inngangen til husene i Telthusbakken (til venstre) og utenfor Paulus kirke (til høyre) i Oslo. Foto: SINTEF

Gatestein har lange tradisjoner for ombruk, og det fins i dag flere leverandører av ombrukt gatestein i Norge.

SINTEF har sett på følgende spørsmål når det gjelder ombruk av gatestein:

  • Hvilke egenskaper har den ombrukte gatesteinen? Hvor kan denne brukes?
  • Hvor stor er miljøbesparelsen til ombrukt gatestein sammenliknet med ny?
  • Hvor mye koster ombrukt gatestein sammenliknet med ny?

Stort potensial for ombruk av byggevarer

Den norske byggenæringen er en sentral aktør i overgangen til sirkulær økonomi og det grønne skiftet med reduksjon i forbruk av materielle ressurser og klimagassutslipp. Ombruk av byggevarer leverer på begge punktene, og byggenæringen har vist en stigende interesse for ombruk i byggeprosjekter.

Men aktører i norsk industri peker på manglende reguleringer og krav om testing og dokumentasjon som hindringer for ombruk, og faktorer som også fører til høye kostnader og manglende vilje. Selv om det finnes egne reguleringer for testing og dokumentasjon av nye byggevarer, mangler lignende vurderingssystemer for ombrukbare byggevarer. Det finnes noen få livssyklusinventar-, LCA- og LCC-studier for ombruksprodukter.

I forskningsprosjektet REBUS – Reuse of Building materils – a User perspective undersøker SINTEF sammen med Høgskolen i Innlandet, Boligbygg Oslo, Futurebuilt og Resirqel ombruk av byggevarer. Målet med prosjektet er å ta frem kunnskap som bidrar til økt ombruk av byggevarer gjennom analyse av holdninger til ombruk, utvikling av retningslinjer for dokumentasjon av ombruksbyggevarer, livssyklusanalyser av miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter, utprøving i pilotprosjekter og utvikling av nettverksstrategier.

Faktisk prøving av produkter er ikke del av REBUS-prosjektet. Behovet for å bedre forstå ytelsen til produkter i ombruk gjennom faktisk prøving har ledet fram til et internt prosjekt i SINTEF; Prøving av ombruksbyggevarer.

Produktdokumentasjon av ombruksbyggevarer

Ombruksbyggevarer må ofte dokumenteres på nytt. Opprinnelig dokumentasjon på byggevarens egenskaper kan være vanskelig å finne. Dessuten vil aldring av byggevaren i bruksfasen og skader ved demontering kunne medføre at byggevarens egenskaper endres.

Retningslinjer for ombruksbyggevarer er mangelvare, men de som fins tar utgangspunkt i de harmoniserte produktstandardene for den nye byggevaren. I tillegg inneholder retningslinjene for ombruksbyggevaren anvisninger som er spesifikke for ombruksbyggevaren. Ombruksspesifikke anvisninger er i hovedsak økt prøvingsomfang og/eller ikke-destruktiv prøving som erstatning for destruktiv prøving.

I forskningsprosjektet er det gjennomført prøving av ombrukt gatestein i henhold til den harmoniserte produktstandarden for ny gatestein (NS-EN 1342:2012), men ettersom variasjon i produktegenskapene til ombrukt gatestein kan være større enn for ny, er antallet steiner som inngår i prøvingen økt i forhold til antallet som kreves ved prøving av ny stein.

Steinene kommer fra lageret til Bymiljøetatene i Oslo. De ble funnet ved graving i Kirkeveien og Åkebergveien i Oslo. De er ombrukt i Telthusbakken og ved Paulus kirke i Oslo.

Resultatene av prøvingen viser at gatestein egner seg godt til ombruk. Bruksflaten til en ombruksgatestein er mer slitt enn bruksflaten til en ny, men de negative konsekvensene av slitasjen er vurdert å være små. Trykkfasthet og vannabsorpsjon viste ingen tegn til forringelse sammenliknet med de verdiene man forventer for ny gatestein av samme mineralske sammensetning.

Prøving av gatestein i laboratoriene til SINTEF Community. Foto: SINTEF

Dyrere men mer klimavennlig

Resultater fra LCA-studien viser at ombruk av gatestein gir en stor reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med ny gatestein. Kostnadsanalysen viser imidlertid at ombruk av stein er dyrere enn å bruke ny. Beregningen av klimagassutslipp er gjort for 1 m2 gangvei med gatestein ferdig lagt i grus og sand.

Klimagassberegningen inkluderer livssyklusstadiene fra produksjon til ferdig montert gatestein. I tillegg er sensitivitetsanalyse utført for ulike scenarioer for å evaluere effekten av datakilder og antakelsene. Kostnadsanalysen omfatter kostnader ved anskaffelse, transport og legging.

Totale klimagassutslipp for 1 m2 ny og brukt ferdig lagt gatestein per livløpsfase (venstre) og per prosess (høyre).

Kostnadsforskjellen mellom ny og ombrukt gatestein skyldes i hovedsak at sistnevnte er noe dyrere i anskaffelse og legging, hovedsakelig fordi det er begrenset tilgang på ombrukt stein. I tillegg fører større variasjon i steinstørrelsene til høyere timeforbruk ved legging av ombrukt gatestein.


Gjennomsnittskostnad for 1 m2 ny og brukt ferdig lagt gatestein per kostnadselementer.

Gjelder flere typer byggevarer

Lignende resultater ble også rapportert fra KA13-prosjektet i forbindelse med ombruk av blant annet stål og hulldekker. I dag er det billigere å kjøpe nye produkter og levere brukte materialer til deponi enn å ombruke eksisterende produkter. 

Dette skyldes hovedsakelig lineære arbeidssystemer, mangel på dokumentasjon, fast etablerte markeder og mangel på kunnskap som gjør det kostbart å ombruke produkter. Studien viser også betydningen av bakgrunnsdata og antakelsene som ligger bak resultatene.

Ombruk av byggevarer – veien videre

Ombruk i moderne bygg er fortsatt lite utprøvd, til tross for den økende interessen i byggenæringen. Erfaringene så langt er at ombruk er forbundet med usikkerhet og risiko knyttet til kvalitet og tilgjengelighet, merarbeid og høyere kostnader. Gatesteinsprosjektet viser at ombruk av gatestein koster mer enn ny gatestein, men klimagassbesparelsen er stor.

Resultater fra denne studien viser også at det er mulig, med utgangspunkt i eksisterende systemer for produktdokumentasjon, å redusere usikkerheten knyttet til kvalitet gjennom å levere ombruksbyggevarer med produktdokumentasjon på lik linje med nye byggevarer. Dersom ombruk av byggevarer skal nå et større omfang trengs det en velfungerende, kostnadseffektiv infrastruktur for leveranse av ombruksbyggevarer med dokumenterte egenskaper til byggeprosjektene.

Med gode systemer for ombruk kan byggenæringen også på dette området bidra til en bærekraftig fremtid med reduserte klimagassutslipp og lavere belastning på naturressursene.

Samarbeid og involvering av aktører i verdikjeden, prioritering av materialer basert på deres ombrukspotensial, samt industrialisering eller oppskalering av ombruksmarkedet vil kunne bidra til å vise fordelene av ombruk. Livssyklusanalyse bør brukes som beslutningsstøtte for å vurdere de miljømessige og økonomiske aspektene ved ombruksprodukter.

Om prosjektet

SINTEFs interne prosjekt om prøving av ombruksbyggevarer ble gjennomført fra september 2020 til mai 2021. Arbeidet ble utført i tett samarbeid med REBUS-prosjektet, og resultatet forventes også brukt i fremtidig prosjektarbeid.

De fullstendige resultatene er publisert i rapporten Ombruk av gatestein. Kartlegging, prøving, LCA og kostnadsanalyser.

Av Selamawit Mamo Fufa, Thale Sofie Plesser og Tuva Grytli, SINTEF

Publisert torsdag 1. juli 2021
Seniorforsker
466 34 780