Til hovedinnhold

Datasenter er vår tids «varme kilder»

Når du er ferdig med å lese dette, har du gjort et datasenter litt varmere. Men du har også lært hvordan den varmen kan brukes til noe fornuftig i stedet for å bli dumpet rett i fjorden.
De ser ut som et blikk inn i fremtiden, men de skaper god, gammeldags varme. Den må vi bruke smartere enn vi gjør i dag, mener forskere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
De ser ut som et blikk inn i fremtiden, men de skaper god, gammeldags varme. Den må vi bruke smartere enn vi gjør i dag, mener forskere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Et sted i verden står det en server og blir bitte litt varmere hver gang du deler et bilde av surdeigen din på Instagram. Den siste episoden som du så på Netflix, krever at noen kjøler ned et datasenter. Nettmøtet med kollegene dine er ikke mulig å få til uten mye strøm og mye varme.

Energisløsing i stor skala

Problemet er at vi er i ferd med å få for lite strøm. Samtidig lager vi mye varme. På dagens «grønne» datasentre går varmen rett i fjorden. Store mengder varme går bare tapt.

Den kunne og burde vært brukt til noe fornuftig, konstaterer Hanne Kauko. Hun er forsker hos SINTEF Energi. Der arbeider hun blant annet med å vise hvordan datasentrene kan bli varmekilder i stedet for energisluk.

For det første: Datasentrene trenger stadig mer strøm. Om ni år kommer datasentrene til å bruke over 20 prosent av all strømmen i verden, har den svenske forskeren Anders Andrae regnet ut.

– Det finnes ordninger for å selge overskuddsstrøm. Det finnes ikke noen slik ordning for varme!

– Det er veldig mye annet som også trenger mer strøm. Vi skal elektrifisere transporten og industrien. Det er mange som slåss om ressursene. Klarer vi å produsere nok fornybar, utslippsfri strøm for alle som trenger det? spør Hanne Kauko.

Kjøling gir enda større energitap

For det andre: Strømmen brukes til servere på datasentre, men så blir serveren så varm at den må kjøles ned for å overleve, og så må det brukes enda mer strøm for å bli kvitt varmen.

– All strøm som serverne i et datasenter bruker, blir gjort om til varme. Spørsmålet er hvordan denne varmen kan brukes, forklarer Kauko.

Datasenter på Ulven i Oslo skal varme opp 5000 boliger

De ser beskjedne ut utenfra, men inneholder verdifull varme på innsiden. Digiplex-senteret på Ulven i Oslo skal varme opp 5000 boliger. (Arkivfoto)

Noen steder brukes overskuddsvarmen allerede til å varme opp boliger eller næringsbygg. Problemet er at slik som de fleste datasentrene bygges i dag, lønner det seg ikke å bruke varmen videre. De fleste datasentrene kjøles med luft. Men den luften som kommer ut igjen etter at datasenteret har varmet den opp, holder gjerne ikke mer enn 20 til maks 40 grader. Fjernvarmen som brukes til å varme opp norske bygninger, er mye varmere.

– Bruker vi væske å kjøle med, så kan temperaturen til overskuddsvarmen være opp i 60–70 grader. Derfor bør vi velge væskebaserte kjøleløsninger, oppfordrer SINTEF-forskeren.

Fakta:

Oppvarming utgjør omtrent halvparten av energibehovet i bygninger. Det tre år lange forskningsprosjektet LTTG+ arbeidet med å utvikle smarte oppvarmingsløsninger for nye bygningsområder.

LTTG+ tok utgangspunkt i varmekilder der varmen går til spille, som for eksempel datasentre, ishaller og matvarebutikker, for å utvikle kunnskap til å designe og drive lokale varmenett.

Bør finne seg smarte gjenbrukspartnere

Dessuten går det an å koble varmen fra datasentrene sammen med brukere som ikke trenger så høy temperatur på varmen de tar imot. Smoltproduksjon eller oppdrett av tropiske fiskearter, for eksempel. Eller tørking av ved og annen biomasse.

Dermed må de som skal bygge et datasenter, tenke nytt også på hvor det bør ligge. Et bærekraftig datasenter ligger ikke dypt inne i et fjell eller ut mot en folketom fjord, slik Kauko ser det:

– Varme er kortreist. Hvis senteret er plassert et sted hvor ingen bor og det ikke er noen brukere, får vi ikke utnyttet overskuddsvarmen, sier hun. På den annen side kan strømnettet være et hinder: I en tettbygd by kan det være så mange andre som trenger strøm at det er for lite til overs til et nytt datasenter.

Det er flere prosjekter på gang for å utnytte overskuddsvarme fra datasentre. På Ringerike har datasenterleverandøren Digiplex kjøpt tomt av Follum Eiendom, som planlegger et anlegg som får varme fra datasenteret og leverer strøm tilbake. På Ulven i Oslo vil Fortum Varme utnytte overskuddsvarmen fra et annet Digiplex-datasenter til å varme opp 5000 boliger.

Nytt lovkrav på trappene

Snart møter datasentrene nye krav, også. Regjeringen har sendt ut et forslag på høring om at alle datasentre over en viss størrelse blir pålagt å utrede mulighetene for å utnytte overskuddsvarmen.

– Samfunnet elektrifiseres, og behovet for strøm blir bare større og større. Da er det kjempeviktig at vi ikke bare fokuserer på hvordan vi produserer mer energi, men også hvordan vi kan utnytter den energien vi allerede har, enda mer effektivt, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Energiforsker Hanne Kauko setter pris på et slikt forslag. Samtidig konstaterer hun at det mangler noen rammer for hvordan den som har varme til overs og den som trenger varme, faktisk skal få til et samarbeid om å utnytte denne varmen. Hun sammenligner det med den som har solcellepaneler på taket og får litt mer strøm enn nødvendig på solrike sommerdager:

– Det finnes ordninger for å selge overskuddsstrøm. Det finnes ikke noen slik ordning for varme!

Kaldt klima er en fordel

Når det skal bygges datasentre, har Norge og de andre nordiske landene en fordel av at det er kaldt her. Lenger sør trengs det mer kjøling. Samtidig har norske bygninger mer behov for overskuddsvarmen enn bygninger i varmere strøk.

Men trenger vi egentlig alle disse datasentrene?

– Det er vanskelig å si hvor mange vi har bruk for. Må vi legge bilder på Instagram? Trenger vi Bitcoin? Det går an å argumentere for at noe er unødvendig. Men så er det også mye av det som tidligere var papir, som nå er blitt digitalt. Kanskje noe av forbruket er unødvendig, men noe av det er utvilsomt bra, sier SINTEF-forskeren.

 

Av Georg Mathisen for Gemini.no
mandag 19. april 2021
968 76 651

Prosjektvarighet:

01.01.2018 - 31.12.2020