Tekst: Birthe Midtun
Foto: Trygve Indrelid
Viktige aktører fra norsk og slovensk næringsliv var samlet da SINTEF arrangerte et faglig seminar med temaet kunstig intelligens (AI), det grønne skiftet og sirkulær økonomi torsdag. Seminaret ble arrangert i forbindelse med Slovenias president Borut Pahor og kongeparets besøk til SINTEFs Oslo-kontor, og startet like etter at digitaliseringsminister Nikolai Astrup uttalte at han tror AI vil revolusjonere industrien.
Forskningsleder ved Matematikk og kybernetikk i SINTEF Digital, Anne Marthine Rustad, innledet med å fortelle hvordan dette kan gjøres i praksis. Hos industrigiganten Elkem har SINTEF bistått med implementeringen av AI for å forbedre prosessene rundt ELKEMs kjernevirksomhet: smelting av metall. Ved å kombinere mer etablerte metoder med maskinlæring, er målet å gjøre den svært energikrevende prosessen med å smelte om kvarts til silisium mer effektiv. Gevinsten vil være enorme mengder spart strøm.
AI-råd til bedrifter
Rustad har tre konkrete råd til bedrifter for hvordan de kan lykkes med AI.
– Det første du må gjøre er å identifisere hovedutfordringen din. Hva er det du vil ha hjelp til å løse? Det andre er at du må oppsøke miljøer som forstår din bransje og kan bruke og utvikle verktøy, sier hun. Til sist råder Rustad også selskapene til å samarbeide med andre og dra nytte av støtteordninger for raskt å kunne ta i bruk de nye verktøyene.
Også slovenske forskere presenterte en rekke nye og spennende prosjekter som kan løse utfordringer blant annet i industrien og medisin. Ett av prosjektene til førsteamanuensis og forsker Danijel Skočaj ved universitetet i Ljubljana kunne vise til gode resultater fra bruk av maskinlæring for å diagnostisere hjernesvulst kun basert på blodprøver. Skočaj kunne også fortelle at slovenske forskere har utviklet en app som kan gjenkjenne symptomer på nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, ved at pasientene tegner former på et nettbrett.
Nye forretningsmodeller
Forskere er også involvert i å løse medieindustriens mange utfordringer. Før kunne Aftenposten bruke ett år på å planlegge rutene for distribusjonen av avisen til 300.000 husstander. Så begynte de å samarbeide med SINTEF. Ved hjelp av planleggingsverktøy utviklet av SINTEFs forskere kan de kompliserte rutene nå legges om på et blunk.
– Tid og arbeidskraft som må til for å revidere en rute, har blitt kraftig redusert. Nå tar det den tiden det tar å drikke en kopp kaffe – riktignok en stor kopp kaffe, sier sjefsforsker og forskningsleder for Gruppe for optimering i SINTEF, Geir Hasle. Da antall papirabonnementer sank og rutene ble stadig kortere, begynte spinoff-selskapet Distribution Innovation å bruke SINTEFs logistikksystem i en ny forretningsmodell. Teknologien er basert på såkalt matematisk optimering, som er nært knyttet opp mot maskinlæring innenfor AI. Nå legges det effektive ruter for levering av både frokost, matkasser og varer til husstandene ved hjelp av slik teknologi.
Velger ut de viktigste nyhetene
Selv om papiravisene er på vikende front, blir strømmen av nyheter stadig større. Forsker Marko Grobelnik ved AI Lab ved slovenske Jožef Štefan Institutt fortalte blant annet om en start up som siler ut det viktigste – akkurat nå. Event Registry er en mediaplattform som ved hjelp av AI samler de viktigste nyhetene fra hele verden.
– Event Registry er et system som prøver å følge i sanntid hva som skjer i dette øyeblikket i verden og lage noe meningsfylt og fornuftig ut av det. Hver dag publiseres det én million artikler fra tradisjonelle medier på alle mulige språk i verden. Event Registry organiserer hva som skjer, forklarer Grobelnik om start up-en som har sprunget ut fra forskning og utvikling ved det slovenske instituttet.
I motsetning til for eksempel Google News kan Event Registry plukke nyheter fra 50 språk. Nå jobber selskapet, som blant annet har Bloomberg, IBM, Accenture og Nasdaq på kundelisten, med å bruke AI for også å kunne forutse hva som kommer til å skje i fremtiden.
Fra lineær til sirkulær økonomi
Bærekraftige og sirkulære løsninger var sentralt på seminaret. I regjeringens Granavolden-plattform heter det at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi, men ifølge senior forretningsutvikler Susie Jahren i SINTEF er det et stykke igjen dit.
– Vi bruker for mye ikke-fornybare ressurser og genererer for mye avfall. Vi er nødt til å bevege oss fra en lineær økonomi der vi lager, bruker og dumper til å ta vare på ressursene, sier hun. Sirkulær økonomi handler om å bruke fornybare energikilder og råvarer, og gjenbruke dem i et kretsløp der man hele tiden skaper nye materialer av avfall.
En av Norges utfordringer for å bli sirkulær er at vi har liten kontroll over verdikjeden til servicenæringen og særlig detaljhandelen – den sektoren med størst økonomisk vekst og som er svært preget av import av varer og eksport av avfall. Jahren mener likevel Norge er godt posisjonert for å kunne klare omstillingen. Vi har for eksempel tilgang til fossilfri energi og har blitt flinke til å velge utslippsfrie vare- og personbiler.
– Norge har også en historikk på å være god til å ta verdier ut av naturressursene våre, og er allerede inne i en omstilling ved at olje fases ut på sikt, sier Jahren. Men hun mener at Norge aller først bør lære av Slovenia og andre land som har laget et nasjonalt veikart for sirkulær økonomi.
Vil redusere utslippene til havs
Transport er også svært viktig for en bærekraftig fremtid. FN har slått fast at mobilitet er det største satsingsområdet for å nå bærekraftmålene. Særlig er skipsfart en sektor som setter store klimaavtrykk. Kreativ direktør og medeier i slovenske MIDES design, Erik Šifrer, vil gjøre noe med akkurat det. På seminaret presenterte han sitt Aero Sail-prosjekt, som har som mål å redusere CO2-utslippene fra kommersiell skipsfart.
Med seil som kan monteres både på nye og eksisterende handels-, tank- eller passasjerskip, vil Šifrer utnytte vind- fremfor motorkraft på havet. På en rute med mye vind kan bruk av Aero Sail spare rundt 60 prosent drivstoff og kutte utslippene kraftig, ifølge gründeren. Seilene er automatiserte og sammenleggbare, slik at man raskt kan ta dem ned før en storm. Om skipsfarten får vind i seilene avhenger imidlertid om MIDES design får investorer og kan lage en prototype for store skip.
Selvstyrt, elektrisk containerskip
Skipsfart er også noe som engasjerer leder for konsernsatsing på mobilitet i SINTEF, Beate Kvamstad-Lervold. Hun er opptatt av digitaliseringen av hele transportsektoren, og mener at flere bør vurdere autonomi. I samarbeid med Kongsberg Maritime har Yara et selvstyrt skip under bygging nå – containerskipet Yara Birkeland, og SINTEF Ocean har vært med på utviklingen av teknologien. Her er Norge verdensledende.
– Yara Birkeland skal operere ruten fra Grenland til Larvik, er helelektrisk og vil redusere antallet vogntogturer på veiene med 40.000 per år, sa Kvamstad-Lervold.
Store gevinster
Forskningsdirektør Aasgeir Valderhaug i Elkem var en av næringslivsrepresentantene som satt i salen. Han syntes seminaret var spennende.
– Vi har prosjekter som går på å bruke maskinlæring for å styre våre prosesser bedre. Nå fikk vi høre om eksempler på vellykkede prosjekter og installasjoner som har blitt gjort. Det synes jeg er bra, sier Valderhaug, som jobber sammen med SINTEF om ett av eksemplene som ble nevnt. De potensielle gevinstene fra bruk av maskinlæring er store for Elkem.
– Hvis vi kan kjøre ovnene bedre kan vi spare strøm tilsvarende en liten norsk by, så det er ganske store energimengder det er snakk om, sier han. Under seminaret fikk Valderhaug også ideer til hvordan Elkem kunne brukt Geir Hasle og SINTEFs planleggingsverktøy i forbindelse med industrigigantens transport av varer.
Også slovenske næringslivstopper ble inspirert. IT-direktør Robert Ivanuša fra statseide Slovenian Sovereign Holding (SDH) er på utkikk etter AI-løsninger som kan analysere finansiell data for at selskapene SDH har eierandeler i skal prestere bedre.
– Jeg er veldig glad for å være her og er sikker på at mye av inspirasjonen herfra vil bli implementert i praksis. Og dette er målet – å utveksle og dele kunnskap over grensene i Europa, sier Ivanuša.
