Ifølge Enova blir to av hundre boliger renovert årlig, men under halvparten av disse blir samtidig oppgradert til en høyere energistandard. Dette er nedslående med tanke på klimautfordringene vi står overfor, og det er ikke i henhold til myndighetenes målsetninger.
Stort energisparepotensial i småhus
Birgit Risholts doktorgrad fra 2013 viste at bare ved å oppgradere bygningskroppen på boliger bygd før 1990 til dagens standard, er det et energisparepotensial på 8 TWh.
SEOPP-prosjektet demonstrerte energioppgraderinger i praksis.
Ønsker "ny" bolig
Det er ulike årsaker til at boligeiere ikke velger energioppgradering. Privat økonomi er én forklaring, men manglende kunnskap i flere ledd er også en sentral årsak. Renovering av småhus styres stort sett av lekfolk og boligeiere som svært sjelden har erfaring og kompetanse om, ei heller interesse for, oppgraderingsprosessen. De er opptatt av det ferdige resultatet og en "ny" bolig. Arkitekter bistår gjerne byggherrer i planleggingen, og en byggmesterbedrift tar på seg utførelsen.
Byggmestre er usikre
Vi opplever ofte at byggmestre er usikre på hva som er behovet for tilleggsisolering, og i hvilken grad vind- og dampsperre må skiftes. Typiske spørsmål er:
- Kan jeg bygge meg inn i problemer dersom jeg isolerer for mye?
- Er dampsperra god nok?
- Må eksisterende vindsperre fjernes?
- Hvordan oppnå en fuktteknisk god bolig med høy energistandard, til en lavest mulig kostnad?
Forskningsprosjektet Energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå (OPPTRE) søker å gi svar på disse spørsmålene. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og en rekke partnere. Hovedmålet er å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB). Det skal utvikles kostnadseffektive konsepter og løsninger med høy arkitektonisk kvalitet og godt inneklima, som også har et lavt klimafotavtrykk. En arkitektkonkurranse er sentral i arbeidet.
Kartlegging av bygningskroppens standard
Norske småhus fra de ulike tidsperiodene er på mange måter like når det gjelder planløsninger, estetikk, materialbruk og teknisk standard. SINTEF har som en del av OPPTRE-prosjektet kartlagt bygningskroppens typiske energistandard for de ulike tidsperiodene. Byggeregler, Byggforskserien, tidligere utgivelser av Trehusboka, godkjenningsdokumenter for produkter og boligprodusenters arkiver er kilder til kartleggingen. Energistandard på boligene rundt om i landet er i stor grad styrt av hva som var gjeldende forskrift. Utviklingen i forskriftskrav til varmeisolasjon for bygningsdeler er illustrert i figur 1.
Med alder på boligen og kjennskap til forskriftskrav kan en med høy grad av sannsynlighet si noe om forventet oppbygging av bygningskroppen og hvor godt huset er isolert. Tilsvarende har vi kartlagt hvilke sperresjikt (vind- og dampsperre) som sannsynligvis er brukt i de ulike periodene og hvilke fukttekniske egenskaper disse har, se figur 2. Dampmotstandstall (ofte benevnt Sd- verdi) for disse materialene er avgjørende for å si noe om anbefalt konstruksjonsoppbygging ved oppgradering.
Den periodiske utviklingen av teknisk standard vil blant annet inngå i et praktisk risikoverktøy for energioppgradering av bygningskroppen.
Referanse
Gullbrekken L., Time B., 2019, Towards Upgrading Strategies for nZEB-Dwellings in Norway, Journal of Sustainable Architecture and Civil Engineering, Vol. 2, No.25, pp. 35-42.
