Til hovedinnhold
Norsk English

Fuktsikker energioppgradering av småhus

tegninger som viser typiske småhus i Norge fra 1950 til 1980-tallet
Omtrent 25 000 småhus ble bygd årlig på 1960-, 70- og 80-tallet. Strikte regler for boliglån ledet til en homogen bygningstypologi. Forskriftskrav, tilgjengelige produkter og anbefalinger i Byggforskserien og Trehusboka forteller om utviklingen av bygningskroppens standard i denne perioden. Det kan gi et godt grunnlag for risikovurdering ved energioppgradering. Illustrasjon: opptre.no
Flere eneboliger bør oppgraderes, men mange byggmestre er usikre på hvordan de skal ivareta fuktsikkerheten når energistandarden heves. Forskningsprosjektet OPPTRE utvikler et verktøy for risikovurdering.

Ifølge Enova blir to av hundre boliger renovert årlig, men under halvparten av disse blir samtidig oppgradert til en høyere energistandard. Dette er nedslående med tanke på klimautfordringene vi står overfor, og det er ikke i henhold til myndighetenes målsetninger.

Stort energisparepotensial i småhus

Birgit Risholts doktorgrad fra 2013 viste at bare ved å oppgradere bygningskroppen på boliger bygd før 1990 til dagens standard, er det et energisparepotensial på 8 TWh.

SEOPP-prosjektet demonstrerte energioppgraderinger i praksis.

Ønsker "ny" bolig

Det er ulike årsaker til at boligeiere ikke velger energioppgradering. Privat økonomi er én forklaring, men manglende kunnskap i flere ledd er også en sentral årsak. Renovering av småhus styres stort sett av lekfolk og boligeiere som svært sjelden har erfaring og kompetanse om, ei heller interesse for, oppgraderingsprosessen. De er opptatt av det ferdige resultatet og en "ny" bolig. Arkitekter bistår gjerne byggherrer i planleggingen, og en byggmesterbedrift tar på seg utførelsen.

Byggmestre er usikre

Vi opplever ofte at byggmestre er usikre på hva som er behovet for tilleggsisolering, og i hvilken grad vind- og dampsperre må skiftes. Typiske spørsmål er:

  • Kan jeg bygge meg inn i problemer dersom jeg isolerer for mye?
  • Er dampsperra god nok?
  • Må eksisterende vindsperre fjernes?
  • Hvordan oppnå en fuktteknisk god bolig med høy energistandard, til en lavest mulig kostnad?

Forskningsprosjektet Energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå (OPPTRE) søker å gi svar på disse spørsmålene. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og en rekke partnere. Hovedmålet er å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB). Det skal utvikles kostnadseffektive konsepter og løsninger med høy arkitektonisk kvalitet og godt inneklima, som også har et lavt klimafotavtrykk. En arkitektkonkurranse er sentral i arbeidet.

Kartlegging av bygningskroppens standard

Norske småhus fra de ulike tidsperiodene er på mange måter like når det gjelder planløsninger, estetikk, materialbruk og teknisk standard. SINTEF har som en del av OPPTRE-prosjektet kartlagt bygningskroppens typiske energistandard for de ulike tidsperiodene. Byggeregler, Byggforskserien, tidligere utgivelser av Trehusboka, godkjenningsdokumenter for produkter og boligprodusenters arkiver er kilder til kartleggingen. Energistandard på boligene rundt om i landet er i stor grad styrt av hva som var gjeldende forskrift. Utviklingen i forskriftskrav til varmeisolasjon for bygningsdeler er illustrert i figur 1.

Diagram som viser Utviklingen i forskriftskrav for bygningsdelers varmeisolasjon (U-verdi), lufttetthet til bolig (1/h) og anbefalinger for dampmotstand for sperresjikt (Sd-verdi).
Utviklingen i forskriftskrav for bygningsdelers varmeisolasjon (U-verdi), lufttetthet til bolig (1/h) og anbefalinger for dampmotstand for sperresjikt (Sd-verdi).

Med alder på boligen og kjennskap til forskriftskrav kan en med høy grad av sannsynlighet si noe om forventet oppbygging av bygningskroppen og hvor godt huset er isolert. Tilsvarende har vi kartlagt hvilke sperresjikt (vind- og dampsperre) som sannsynligvis er brukt i de ulike periodene og hvilke fukttekniske egenskaper disse har, se figur 2. Dampmotstandstall (ofte benevnt Sd- verdi) for disse materialene er avgjørende for å si noe om anbefalt konstruksjonsoppbygging ved oppgradering.

Typiske vanndampmotstandstall (Sd-verdier oppgitt i m) for mye brukte dampsperrer og vindsperrer inkludert Byggforskseriens anbefalte verdier fra 60-tallet til i dag.
Typiske vanndampmotstandstall (Sd-verdier oppgitt i m) for mye brukte dampsperrer og vindsperrer inkludert Byggforskseriens anbefalte verdier fra 60-tallet til i dag.

Den periodiske utviklingen av teknisk standard vil blant annet inngå i et praktisk risikoverktøy for energioppgradering av bygningskroppen.

Referanse

Gullbrekken L., Time B., 2019, Towards Upgrading Strategies for nZEB-Dwellings in Norway, Journal of Sustainable Architecture and Civil Engineering, Vol. 2, No.25, pp. 35-42.

 

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

OPPTRE

Prosjektvarighet:

01.03.2018 - 31.12.2021

Kontaktperson:

Anne G Lien

Utforsk fagområdene

Kontaktperson