Til hovedinnhold
Norsk English

SINTEF Energi: Årsrapport 2016


2016 ble et godt år for SINTEF Energi og vi merker at vi er inne i det grønne skiftet

Inge R. Gran, Administrerende direktør
Inge R. Gran, Administrerende direktør

Det grønne skiftet begynner å sette spor: Dette innebærer markedsmessige muligheter og utfordringer som har betydning for kundene våre. SINTEF Energi skal bidra til å akselerere dette skiftet og skape nye løsninger i samarbeid med kunder og forskningspartnere.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er viktige "lokomotiv" i det grønne skiftet. Et stort høydepunkt for oss, og våre forskningspartnere, var 26. mai da vi fikk vite at vi skal lede tre nye FME, og delta i ytterligere tre sentre. Sentrene er viktige, fordi de er langsiktige, og sørger for vi bygger solid kunnskap innen områder som er avgjørende for Norge som energinasjon. Sammen med forskningspartnere i hele Norge og Europa, skal vi gjennom disse åtteårige sentrene skape ny forskning, innovasjoner og arbeidsplasser innen fremtidens energiløsninger. De skal bidra til smart og kunnskapsbasert grønt skifte. De skal skape teknologi for et bedre samfunn, og det er et stort ansvar.

To FME-sentre med oppstart i 2009, BIGCCS og Cedren, hadde sluttkonferanser i 2016. BIGCCS, som har forsket på CO2-håndtering, og Cedren, som har forsket på miljødesign, har til sammen utdannet et imponerende antall stipendiater, publisert flere hundre vitenskapelige artikler og har bidratt til flere titalls innovasjoner. Og ikke minst, forskningsresultatene fra sentrene er blitt tatt i bruk av bransjen, og sentrene har bidratt til nye forskningsprosjekt med nye problemstillinger.

En siste milepæl jeg synes er viktig å fremheve fra 2016, var prosjektet "Bedre sammen" som skal videreutvikle samhandlingen mellom NTNU og SINTEF. Prosjektet var ledet av Kari Melby, prorektor for forskning på NTNU, og meg, og vi leverte endelig rapport i 2016 som presenterte ulike områder der NTNU og SINTEF skal sikre et enda mer produktivt samarbeid. SINTEF Energi fylte 65 år i 2016. Mye av årsaken til at vi er der vi er i dag, er på grunn av samarbeidet med NTNU. NTNU ble nylig ragnert av THE (Times Higher Education World University Rankings) som nummer 1. blant universiteter i verden med tettest samarbeid med én enkelt industripartner. Denne partneren var SINTEF. Hele 9,1 prosent av NTNUs forskningspublisering er i samarbeid med SINTEF. Sampublisering med NTNU er viktig for oss, og det er derfor ekstra hyggelig å se at vi i 2016 satt ny rekord i vitenskapelig publisering.

Du kan lese om alt dette og mer i denne årsrapporten fra oss. God lesning!

Hvem er vi og hva gjør vi?

Vi former fremtidens energiløsninger

SINTEF Energi AS er et forskningsinstitutt som skaper verdier hos kundene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er en del av konsernet SINTEF, som et av Europas største uavhengige forskningskonsern. SINTEF er en uavhengig og ikke-kommersiell virksomhet.

Nøkkeltall og årsregnskap 2016

Kunder
Internasjonale kunder
Prosjekter
Netto driftsinntekt
Netto driftsmargin
Investeringer
Finansieringskilder
Ansatte
Publikasjoner
Publikasjoner

Styrets årsberetning for 2016

SINTEF Energi AS har en markant forskningsprofil og er involvert i seks av Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi sammen med industri og andre forsknings­miljø. Instituttet har en sterk posisjon i EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet energiplanlegging, energieffektivisering, vindkraft, transport og lagring av CO2, samt renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttets sterke faglige profil, som er skapt blant annet gjennom realiseringen av Stortingets klimaforlik, plasserer instituttets forskningsmiljø blant de fremste innen europeisk energiforskning.

Våre ti satsingsområder

Høydepunkter fra 2016

Den magiske reinsdyrnesen

Den magiske reinsdyrnesen

Rudolf har en fantastisk nese. Den varmer opp iskald luft på 40 grader til 38 plussgrader innen luften når lungene. Og - jo kaldere det er, jo mer energieffektiv er nesen. Hvordan er dette mulig?

Er biodrivstoff et bra miljøtiltak?

Er biodrivstoff et bra miljøtiltak?

Regjeringen har nettopp blitt enig om at andelen biodrivstoff i bensin og diesel skal økes fra 5,5 til 7 prosent neste år. Innen 2020 skal andelen være på 20 prosent. Men er biodrivstoff et bra miljøtiltak?

Se reaktoren som spiller Mozart

Se reaktoren som spiller Mozart

Nasjonalt laboratorium for smartgrid og storstorsatsningen CINELDI ble i går åpnet på en svært kreativ måte.

Takk til årets sommerforskere

Takk til årets sommerforskere

I midten av august merket jeg godt at studentene kom tilbake på Gløshaugen, hvor vi i SINTEF Energi også holder til. Det yrende studentlivet markerer starten på et nytt semester med undervisning ved NTNU, og samtidig betydde dette at sommerforskerne...

EU-pris til smartgrid-forsøk på Bornholm

EU-pris til smartgrid-forsøk på Bornholm

Koblet til et smart kraftnett, kan strømkundene bidra til å hindre at ubalanse oppstår i markeder for fornybar kraft når vinden stilner eller skyer dekker for sola. Det viser et SINTEF-ledet EU-prosjekt, som nå er tildelt en gjev bærekraftpris fra EU...

Spillvarme inn i varmen

Spillvarme inn i varmen

Snart kan de være her, maskiner og prosesser som lager kraft nok til nær 100 000 hjem – av restvarme fra norske aluminiumverk.

Biodrivstoff trenger ikke komme fra palmeolje

Biodrivstoff trenger ikke komme fra palmeolje

Nyheten om at norsk diesel viser seg å inneholde et avfallsprodukt fra produksjon av palmeolje har overrasket norske forbrukere. – Alternativer finnes, sier forskere.

Snarvei til CO2-lagring

Snarvei til CO2-lagring

For rundt 4,5 milliarder kroner kan Norden få et felles CO2-lager i Nordsjøen.

Fjerner CO2 fra naturens kretsløp

Fjerner CO2 fra naturens kretsløp

Lær deg ordet karbonnegativ teknologi, eller Bio- CCS, først som sist. Det har nemlig blitt en snakkis i teknologikretser. Her får du forklaringen på hvorfor.

Topptungt møte om grønt skifte

Topptungt møte om grønt skifte

#SINTEFenergy: Rikspolitikerne som deltok på årets Lerchendalskonferanse har store forventninger til hva fondet for klimateknologi vil bety for Norges industrielle omstilling.

Veien videre fra Paris

Veien videre fra Paris

Paris-avtalen er viktig for klimaet. For Norge og teknologihovedstaden Trondheim åpner den nye muligheter for verdiskaping.