Like fullt krever komfortgulv riktig prosjektering og utførelse hvis de skal fungere som tiltenkt. I mange tilfeller støpes gulvvarmen inn og dekkes til, og konsekvensene av feil prosjektering eller utførelse kan fort bli både kostbare og omfattende.
Varme-, lyd- og mekaniske egenskaper for gulv er beslektet, men i enkelte tilfeller kan den ene egenskapen gå på bekostning av den andre. Det er derfor viktig å følge produsentens leggeanvisning. Der det er nødvendig med tilpasninger til et bestemt prosjekt, er det viktig å forstå konsekvensen av å gjøre avvik fra «standardløsningen».
Dokumentasjon er viktig ved prosjektering av komfortgulv. Det er også viktig å vite forutsetningene for dokumentasjonen, altså hvilke betingelser som stilles for at produktet skal yte som lovet. Eksempler er betingelser for temperatur på vannet i vannbårne systemer, bruk av varme- og/eller lastfordelende plater, og plassering og mengde varmeisolasjon i gulvet.
Varmeegenskaper
Hvor stor effekt vi kan få fra et vannbåret gulvvarmesystem avhenger av en rekke faktorer. Romtemperatur, avstand mellom rørene, leggemønster, vanntemperatur og varmeovergang fra rør til varmefordelende sjikt er noe av det vi må ta stilling til. Termisk komfort blir best med jevn overflatetemperatur der ingen områder føles kaldere eller varmere enn resten av gulvet. Begrensninger i byggehøyde og et ønske om begrenset materialbruk i byggeprosessen gjør at vi står overfor en rekke utfordringer og beslutninger.
Overflatematerialet spiller inn på funksjon, estetikk og opplevd komfort. Samtidig kan overflatematerialet sette begrensninger hva gjelder temperatur i gulvet. Mange leverandører av heltre- og parkettgulv angir en øvre temperaturgrense for å unngå oppsprekking av treverket.
God varmefordeling gjør også at gjennomsnittstemperaturen på gulvet kan være høyere uten at makstemperaturen heves. Dette øker varmeavgivelsen. I tunge gulv med avrettingsmasse fungerer massen som en varmefordelingsplate. Her er det viktig med god overdekning over varmekilden for å få jevn overflatetemperatur. I lette gulv brukes ofte varmefordelingsplater i aluminium. Å legge f.eks. vannrør i slisser mellom gips eller spon uten varmefordelingsplater, gir begrenset varmeovergang til de øverste sjiktene i gulvet fordi luften rundt røret isolerer godt.
Tiden det tar fra behovet for økt effekt melder seg til gulvets overflatetemperatur er kommet til ønskelig nivå avhenger også av flere faktorer. I gulv med høy termisk masse tar det lang tid før temperaturen innstiller seg. Det gjelder både ved oppvarming og nedkjøling. Dersom gulvets masse og tykkelse reduseres for å oppnå kortere responstid, kan dette gå utover lydegenskaper og mekaniske egenskaper.
Valg og plassering av varmeisolasjon bidrar til å «styre» hvor varmen går. Hvis varmeisolasjonen plasseres feil kan man risikere å sende varmen alle andre steder enn ut i rommet. Varmeisolasjonen må legges mellom varmekilden og bærende dekkekonstruksjon. Et typisk eksempel på ønsket tilpasning kan være å legge til ekstra komponenter i gulvet for å oppnå bedre lyd- eller mekaniske egenskaper. Selv de fleste plater har begrenset varmeisolasjonsevne, vil de forrykke balansen mellom varmemotstanden over og under varmekilden. Dette kan påvirke avgitt effekt til rommet vesentlig.
Lydegenskaper
Komfortgulv kan isolere godt mot både trinnlyd og luftlyd. For trinnlyd styres lydegenskapene til komfortgulvet hovedsakelig av stivheten til trinnlydplaten og vekten til gulvet over denne. For luftlyden styres lydegenskapene hovedsakelig konstruksjonen til hele etasjeskilleren, men stivheten til trinnlydplaten påvirker også luftlydisolasjonen.
Trinnlydplater kommer i mange typer og materialer, både plastbaserte (EPS), mineralull og trefiber. De ulike materialene har ulike egenskaper. Myke trinnlydplater med lav stivhet kan gi gode lydegenskaper, men blir platen for myk går dette på bekostning av gulvets mekaniske egenskaper. Myke trinnlydplater krever ofte kantunderstøtting for ikke å gi riss- og sprekkdannelser.
Komfortgulv med avrettingsmasse gir høy vekt tett oppunder innslagspunktet for trinnlyd sammenlignet med lette, flytende gulv. Dette teller positivt, i tillegg til at gulvet kan tilføre etasjeskilleren en vesentlig vektøkning.
Tunge, flytende gulv har til nå vært vanligst på tunge etasjeskillere, men løsningen kan fungere godt også på trebjelkelag. Dette er mye fordi vektøkningen her kan være vesentlig. Trebjelkelag med lette, flytende gulv har store problemer med trinnlydisolasjon i lavfrekvensområdet. Trinnlydisolasjon i lavfrekvensområdet er i hovedsak styrt av vekten og stivheten til etasjeskilleren, og derfor har tunge, flytende gulv også en positiv effekt på trinnlydisolasjonen på trebjelkelag.
I lette gulv brukes ofte gips- eller sponplater for å øke vekten. Dette er noe som må gjøres med varsomhet dersom god varmefordeling og -avgivelse skal ivaretas. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å heller legge ekstra platelag mellom varmekilden og trinnlydplaten enn over varmekilden, selv om dette ikke gir optimal effekt på trinnlydisolasjonen.
Mekaniske egenskaper
Bruk av trinnlydplater innfører et elastisk sjikt i gulvet. Dette er nødvendig for lydegenskapene, men stiller krav til løsningen hvis de mekaniske egenskapene skal ivaretas. Mekaniske egenskaper er typisk at gulvet ikke får riss- og sprekkdannelser ved statisk eller dynamisk belastning. I boliger plasseres ofte tunge bokhyller og skap mot kanten av gulvet der gulvet er svakest. Dette er særlig kritisk med myke trinnlydplater i EPS eller mineralull. Bruk av kantunderstøttelse er her nødvendig.
Viktig produktdokumentasjon
Et gulvvarmesystem kan dokumenteres på flere måter. Dokumentasjonen må være utarbeidet etter anerkjente metoder. Hva som er anerkjent metode avhenger av egenskapen og internasjonale produkt- eller prøvestandarder er vanlig. Mange egenskaper bestemmes på bakgrunn av laboratoriemålinger. Dokumentasjon kan fremskaffes av uavhengige, akkrediterte laboratorier hos SINTEF Byggforsk eller av utenlandske institusjoner.
En del av disse egenskapene krever like fullt prosjektering fordi hvert enkelt prosjekt er spesielt. For trinnlyd vil ytelsen til etasjeskilleren også avhenge av dekket, og da er en dokumentert verdi for gulvet ikke alltid nok alene.
En SINTEF Teknisk Godkjenning for et komfortgulv eller vannbåret gulvvarmesystem bekrefter både at produktet er egnet i bruk og at det tilfredsstiller Dokumentasjonsforskriftens krav til produktdokumentasjon. Et CE-merke er til forveksling bare et handelsdokument og sier ingenting om egnethet i bruk eller betingelser for bruk slik en SINTEF Teknisk Godkjenning gjør. Godkjenningsdokumentet kan derfor gjøre prosjektering enklere og samtidig redusere faren for å gjøre feil i både prosjektering og utførelse.
Referanser
Byggforskserien 522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Byggforskserien 552.111 Vannbåret golvvarme
