Til hovedinnhold
Norsk English

Unngå byggskader på grunn av brennbar isolasjon

Isolasjon
Figuren viser brennbar isolasjon bak utvendig luftet teglkledning. Detalj ved vindussmyg med minst 100 mm bred steinull som tetter luftspalten mot vindussmyget. Ill.: SINTEF
I mange tilfeller er det ønskelig å benytte brennbar isolasjon i bygninger. Men det er knyttet noen branntekniske utfordringer til denne bruken. Disse utfordringene må man ha full kontroll på.

Brennbar isolasjon har vært et tema i forbindelse med noen av den siste tidens oppsiktsvekkende fasadebranner. Det gjelder særlig branner i utlandet, i høyhus med boliger eller hotell. Et naturlig spørsmål er: Kan det samme skje her i Norge? Det finnes ikke et entydig svar på dette, men byggereglene er strenge og krever at faren for spredning av brann er liten.

I Norge angir veiledningen til TEK at bruk av brennbar isolasjon som tilleggsisolasjon i fasader kun er preakseptert i bygninger for lager, industri, kontor, skoler, bolig og lignende når bygningen er maks fire etasjer høy, og isolasjonen skal alltid være tilstrekkelig tildekket. Brennbar isolasjon er blant annet isolasjon av plastmaterialer (EPS, XPS, PIR, PUR), cellulose og trefiber.

Det er heller ikke tillatt å bruke brennbar isolasjon i fasader på bygninger høyere enn fire etasjer eller på hoteller, fengsler, pleieinstitusjoner og liknende. Annen bruk av brennbar isolasjon må dokumenteres ved brannteknisk analyse og bruken må tilfredsstille kravene i TEK.

I tillegg inneholder Byggforskserien predokumenterte løsninger for bruk av brennbar isolasjon i vegger og etasjeskillere hovedsakelig i lager- og industribygninger, parkeringshus, kontor og boliger med inntil 2 etasjer, og på tak og terrasser i bygninger med mange etasjer.

Et mye brukt materiale

Selv om en boligblokk ikke har brennbar isolasjon i fasaden, kan brennbar isolasjon være brukt mange andre steder. Det er vanlig å bruke brennbar isolasjon i forbindelse med gulvvarme, i kjellervegger og våtromsvegger, i kompakte tak og en rekke andre steder.

En fare med bruk av brennbar isolasjon er at den ofte brenner raskt når den tar fyr. Når den brenner, vil den avgi røyk og mer eller mindre giftige branngasser, som de fleste andre materialer. Men den brennbare isolasjonen kan produsere større mengder gasser, og røyken kan være svart og dermed svært lite gjennomsiktig. Noen isolasjonstyper kan i tillegg slippe fra seg brennende dråper, noe som kan bidra til rask brannspredning.

Sørg for tilstrekkelig tildekking

Det er derfor svært viktig å sørge for at den brennbare isolasjonen er tilstrekkelig tildekket. Tildekkingen skal sørge for at isolasjonen ikke blir involvert i den tidlige fasen av en brann.

Hva som er nødvendig tildekking vil avhenge av størrelse og bruk av bygget, hvor store mengder brennbar isolasjon det er snakk om, hva slags rom det er snakk om, og hvor i rommet isolasjonen er plassert. Ofte vil det være nødvendig med en kledning som minst oppfyller krav til K210. Det innebærer at det må ta minst 10 minutter før temperaturen på baksiden av kledningen blir så høy at isolasjonen kan antenne. Hensikten er å hindre at isolasjonen tar fyr mens det fortsatt er mennesker til stede i rommet.

Det er her viktig at tildekkingen er riktig utført, at alle flater av isolasjonen er tildekket, og at eventuelle skader blir reparert raskt.

Teknisk Godkjenning

Det finnes SINTEF Teknisk Godkjenning for flere typer byggesystemer som inneholder brennbar isolasjon, for eksempel systemer for ringmur, grunnmur og fasadeisolasjon. Felles for alle disse godkjenningene er at bruksområde og betingelser for bruk er angitt i godkjenningsdokumentet, og at SINTEF har vurdert at byggesystemet oppfyller krav i Norge.

Byggforskserien beskriver tiltak

SINTEF har nå utgitt en revidert utgave av 520.339 Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Anvisningen tar for seg de ulike situasjonene hvor det kan være aktuelt å benytte brennbar isolasjon, og beskriver hva slags tiltak som er nødvendige for å ivareta brannsikkerheten. Bruker du løsninger fra anvisningen, gjelder anvisningen som dokumentasjon på at løsningene oppfyller myndighetskravene.

 

Kontaktperson