Norge er avhengig av et 8900 km stort nettverk av rørledninger på havbunnen for å frakte olje og gass trygt til landanlegg i Norge og Europa. Dette er kritisk infrastruktur for europeisk energiforsyning. Skader på rørledningene kan i verste fall føre til alvorlige ulykker, store miljøkonsekvenser og betydelige økonomiske tap. Med økende bekymring for sabotasje mot offshore installasjoner blir behovet for trygge og effektive reparasjonsmetoder stadig viktigere.
For å beskytte rørledninger mot korrosjon brukes katodisk beskyttelse. Denne metoden har en ulempe: den fører til dannelse av hydrogen på ståloverflaten. Hydrogenet kan trenge inn i materialet og svekke det, et fenomen kjent som hydrogensprøhet. Reparasjonssveiser og offshore tilkoblinger mangle ofte utvendig belegg. De er derfor spesielt sårbare for hydrogeninntrenging.
I SubCPipe prosjektet vil vi kombinere laboratorieeksperiment og numeriske simuleringer for å bedre forstå hvordan hydrogen påvirker de mekaniske egensk
apene til sveiser. Målet er å optimalisere sveiseprosessene for å redusere risikoen for hydrogensprøhet. SINTEFs laboratorier for hyperbarisk sveising og sveisesimulering (Gleeble) vil bli benyttet. Materialundersøkelser fra nano- til makro-skala vil bli gjennomført ved SINTEFs laboratorier.
SINTEF og NTNU vil samarbeide om å gjennomføre forskningen i prosjektet. NTNU har én PhD i prosjektet. Universitetet i Uppsala er assosiert internasjonal partner. Prosjektet vil også samarbeid med forskningsmiljøer i Storbritannia, Irland og Finland.
