Reduserte kvoter og økt press på ressursutnyttelse gjør at hvitfisknæringen må hente mer verdi fra hver fisk. Torskehoder utgjør 15-20 prosent av fiskens totale vekt og er en av de største uutnyttede restråstoffstrømmene i hvitfisknæringen. Hodene inneholder mye protein og mineraler som kan inngå i flere verdikjeder som fôr, kjæledyrfôr, ernæring og mineralbaserte produkter. Mangel på teknologi og lønnsomhet bidrar til at store mengder torskehoder fortsatt går tapt, særlig ombord på fartøy der logistikk, plass og kjølekapasitet er begrenset.
SINTEF har jobbet med økt utnyttelse av torskehoder over mange år. Fra 2017 har SINTEF jobbet målrettet mot hydrolyse av torskehoder gjennom FHF-prosjektene HEADS UP, HEADS UP II, og PRIMAprotein, og IPN-prosjektet SMART. I tillegg til å omhandle hydrolyse, ga prosjektene svært god innsikt i kvalitet og holdbarhet, samt prosessutfordringer knyttet til torskehoder. Råstoffkvalitet er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med økt utnyttelse av torskehoder, både teknologisk og kommersielt, og i Skallebankprosjektet skal det utvikles en kvalitets- og holdbarhetsguide for rask vurdering av råstoffkvalitet for videre prosessering.
En sentral barriere ved hydrolyse er investeringskostnader og mangel på lavrisiko teknologialternativer. SINTEF har gjennom tre nyere prosjekter undersøkt alternative metoder for prosessering av restråstoff fra hvitfisk. Den mest lovende teknologien, som raskt og lett kan iverksettes, er mekanisk separasjon, som er en teknologi der mykt vev presses gjennom en barriere, mens hardt materiale (som bein) holdes tilbake. Ved mekanisk separasjon av torskehoder vil resultatet være en proteinrik farse og en mineralrik beinfraksjon. I et lite testforsøk med skrueseparator av torskehoder ble hodene delt i 76 prosent farse og 24 prosent bein. Til tross for lovende resultater gjenstår systematisk dokumentasjon av robusthet, kapasitet og kvalitetseffekter ved ulike prosessinnstillinger, noe som skal undersøkes i Skallebankprosjektet.
Prosessering av torskehoder ombord i båt har utfordringer som begrenset plass og logistikk, strengere hygieniske krav, manglende infrastruktur for kjøling, lagring og håndtering, og behov for energieffektive og driftssikre løsninger. En separator vil under prosessering tilføre produktet energi og gi en oppvarming. Det er sentralt å finne driftsparametere som i minst mulig grad skaper denne temperaturøkningen. Det er viktig at ferske produkter kjøles ned så raskt som mulig for å hindre biokjemiske reaksjoner og kvalitetsforringelse.
I Skallebankprosjektet skal det kartlegges om teknologien kan overføres til større kystbåter og havgående flåte, og krav til nedkjøling og oppbevaring av farse og bein om bord i kystbåt, dersom teknologien kan overføres, skal beskrives.
